Epler og pærer, Oxford Research?
Når direktøren for Oxford Research antyder at Fædrelandsvennens arbeid med reportasjeserien «Byen vår» er tabloid og unyansert, burde han kanskje først lære seg første bud i tolkning av statistikk: Man kan ikke sammenligne epler og pærer .
La det først være klart, Fædrelandsvennen henter selvfølgelig ikke tall rett ut av lufta i arbeid med «Byen vår». Tvert i mot, i de snart fem årene vi har arbeidet med reportasjeserien, har det vært svært viktig for oss å hente inn tall og fakta fra de kilder man normalt stoler på i vårt land, deriblant Statistisk sentralbyrå (SSB).
Vi har også bevisst valgt å konsentrere oss om Kristiansand, og ikke hele regionen.
For å vise ulikheter og skjevfordeling har vi brukt og analysert 25 levekårsindikatorer på de 50 levekårssonene i Kristiansand. Dette er et datasett som SSB utarbeider hvert andre år og som brukes av en rekke kommuner – Arendal, Bergen, Fredrikstad, Kristiansand, Rana, Stavanger og Tønsberg, for å nevne noen – for å kartlegge og analysere levekårene på lavest mulige geografiske nivå.
Likeledes har det vært viktig for oss å hente inn de samme type tall og tabeller hvert år, slik at man kan se en utvikling, enten den måtte være negativ eller positiv.
For å kunne vise utviklingen i levekårssonene har vi valgt, i alle disse årene å bruke for eksempel antall barn i lavinntektshusholdninger ved utgangen av hvert år, i motsetning til Oxford Research som viser til barn som lever i vedvarende fattigdom, altså over en lenger tidsperiode. Dette er ikke samme tall som brukes i datasettet til SSB.
Så når Oxford Research viser til andre tall enn Fædrelandsvennen, skyldes det nettopp dette, og for oss ville det være å sammenligne epler og pærer å nå skulle bruke andre kriterier for sammenligning enn vi har gjort før.
Tilsvarende gjelder antall unge uføre. Hvis vi skal vise ulikhetene og utviklingen i byen vår, er vi avhengig av å bruke samme type tall hvert år. Igjen har vi ment at det er viktig å vise forskjellene i de ulike levekårssonene, og da må vi igjen vise til datasettet fra SSB.
Når det gjelder påstanden at vi ikke bruker den «riktige» aldersgruppen i andel unge uføre, det vil si 18-29 år, så bruker SSB aldersgruppen 18-44 år i datasettet når de undersøker antall unge uførepensjonister per levekårssone. Når vi velger å forholde oss til dette, er det for å kunne vise utviklingen over tid, og det gjør vi ved å sammenligne epler med epler og ikke blande inn annen frukt.
Dette er for øvrig ikke første gang Oxford Research stiller spørsmål rundt tallene vi har valgt å bruke i «Byen vår». I august i fjor mottok vi tilsvarende kritikk, hvor vi svarte at vi gjerne mottok innspill på andre datasett for Kristiansand brutt ned på levekårssonenivå, for eksempel vedvarende barnefattigdom og antall unge uføre 19– 25 år. Det har forskningsmiljøet ikke respondert på.
For dem som er interessert i å dykke dypere ned i Fædrelandsvennens tall, er de gjort tilgjengelige og nedlastbare i de fleste av fjorårets artikler i serien «Byen vår.» på fvn.no.