Naturen forsvinner bit for bit i Kristiansand
I Fædrelandsvennen 14.02. spør Andre Kjetså fra Mjåvann industriområde om vi skal vi leve av å gå på tur. Et motspørsmål kan jo være om natur i det hele tatt har noen verdi, og hvordan vi i så fall skal sette en verdi på den og verne den.
Innlegget fra Kjetså er et forsvar for å utvide industriområdet på Mjåvann og bruke Øygardsvannene som deponi for Ytre ringvei. Kjetså vil ha mer utbygging på Mjåvann. Det er vel langt på vei hans jobb som leder på industriområdet å mene det. Man utnytter de muligheter som byr seg.
Det kan derfor være på sin plass å minne om noen fakta og forhold som gjelder både Mjåvanns- og E39-utbyggingen. Forhold som ikke nevnes av hverken utbygger, Nye veier, og heller ikke av kommunen i forbindelse med kommuneplanens arealdel.
Da Mjåvann III skulle bygges ut, ble det understreket at dette var den siste store utbyggingen i området. Utbyggingen la flere små vann og en tilnærmet uberørt dal mellom Rossevannet og Øygardsvannene under stein og asfalt. Som et avbøtende tiltak ble det fremholdt at Øygardsvannene skulle bevares, og åssiden ned til vannet revegeteres. I reguleringsbestemmelsene vedtatt i Bystyret så sent som 27.05.2020, ble det til og med krevd at bygningsmassen med front mot vannene skulle ha en mønehøyde på maks 9 meter (mot 17 ellers i området) samt at vegger og tak måtte kles i en mørk ikke-reflekterende farge. Bildet som utbygger selv har laget, viser hvordan området vil fremstå etter utbygging. Det er altså ingen tvil om at Øygardsvannene skulle bevares som et verdifullt naturområde og at området rundt skulle revegeteres.
Da E39 skulle bygges, ble det anlagt et steindeponi langs østsiden av motorveien. Deponiet var både bredt og høyt, men ble begrunnet med at det ville fungere som et miljøtiltak og vern mot Vågsbygmarka. Mye av overskuddsmassen fra E39 ble i tillegg deponert i selve Mjåvannet. Det ble likevel forutsatt at toppen av deponiet skulle revegeteres og bli et grøntområde.
Hvor er vi så i dag? Kommuneplanens arealdel legger opp til at både Øygardsvannene og Mjåvannet blir regulert til industriformål. Øygardsvannene som skulle vernes, blir nedsnakket av utbygger, der de liksom «ligger inneklemt mellom en motorvei og et industriområde». Selve Mjåvannet blir ifølge kommuneplanen ikke revegetert slik forutsetningen var.
Ingenting av dette hadde skjedd om det ikke var for at Nye veier vil bruke Øygardsvannene som deponi ved bygging av Ytre ringvei. Et deponi som vil rage 40,8 meter over vannspeilet og 3,2 meter over Mjåvannsknuten mot nord. I tillegg kommer industribyggene på toppen av det hele. I sum vil dette gi en brutal eksponering mot marka, noe som for øvrig ikke er visualisert i planene. Vollen langs motorveien som ble fremsnakket som et miljøtiltak, vil ligge titalls meter under deponiet og industrien på toppen, og vil stort sett miste sin funksjon, ut over å fungere som et steindeponi. Øygardsvannene er i dag en del av et fiskeførende vassdrag som vil miste viktige leveområder for stedegen fisk og ytterligere presse en utsatt fiskestamme i vassdraget.
Allerede før siste del av Mjåvann III er ferdig asfaltert, endres altså spillereglene. Vedtak om avbøtende miljøbegrunnede tiltak blir satt til side og betyr ingenting når det virkelig gjelder. Slik kan ikke kommunen holde på i fremtiden. Dette er hverken bærekraftig, forsvarlig, forutsigbar eller troverdig arealforvaltning av verdifull natur. Derimot er det et klassisk eksempel på en tilfeldig bit for bit utbygging, der naturen til sist må betale prisen.
Kommunen vil gjerne fremstå som fremoverlent i store og viktige saker. Det må også gjelde i forvaltningen av naturmangfoldet. Et tiltak kan være at politikerne setter seg sammen med administrasjonen for å lage bindende markaplaner forankret i lovverket, slik at tilfeldige kortsiktige behov ikke ødelegger for langsiktige mål. Kommunen kan også bli arealnøytral, slik at uberørt natur og natur i nærmiljøet kan få en målbar økonomisk verdi ved utbygginger.
På kort sikt er vårt håp at politikerne i Kristiansand står ved tidligere vedtak om Øygardsvannene, og på den måten setter standard for liknende saker i fremtiden.
Kommunen vil gjerne fremstå som fremoverlent i store og viktige saker.