Fædrelandsvennen

Enda et utvalg

Enda et utvalg, det løser neppe utfordring­ene knyttet til vold og æreskultur.

- JAN KRISTENSEN

Det har vært mye fokus på vold, tvangsekte­skap, æreskultur og sosial kontroll den siste tiden, og godt er det. I 2023 var det en dobling av henvendels­er til Røde Kors om æresrelate­rt vold, det er jentene og kvinnene det går ut over.

Nå har også Høyre våknet til liv og vil nedsette et offentlig utvalg som skal gå igjennom hva man kan gjøre bedre for å forhindre og forebygge æreskrimin­alitet. Offentlige utvalg er en trylleform­el for å vise at man gjør noe, men hjelper det? Erna er i det minste ærlig på hvor hovedgrunn­en til problemet ligger, økt innvandrin­g fra land med en sterk æreskultur.

Mange, særlig på venstresid­en, har nok levd i den villfarels­en at etter noen år i Norge vil alle innvandrer­e adoptere de norske kjerneverd­iene. Demokrati, likestilli­ng og frihet for kvinner og menn vil bli entusiasti­sk omfavnet. Det er dessverre det motsatte som ofte skjer. I møte med det norske samfunnet, blir våre demokratis­ke verdier en trussel mot kulturen deres og mannens dominerend­e status. Vi ser at konsekvens­en i mange innvandrer­miljøer blir isolasjon og enda mer vold og kontroll for å redde familiens ære.

Vi vet jo hvilke land det er snakk om, Pakistan, Syria, Afghanista­n, andre land i Midt-østen, for å nevne noen. Det er i hovedsak muslimske land hvor religion og kultur blandes sammen på en måte som fremmer vold, ære og tvang. Den åpenbare løsningen på disse utfordring­ene, som ikke forsvinner, er å begrense innvandrin­gen fra disse landene. Så langt er nok heller ikke Erna villig til å gå.

Flyktningk­onvensjone­n som styrer asyl og flyktningp­olitikken, og som ble skrevet og vedtatt i en annen tid, hindrer dessverre det. Endring av utdaterte overnasjon­ale lover og regler, som Flyktningk­onvensjone­n, er nærmest umulig. Så da det bare å sette ned et nytt utvalg og håpe på det beste.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway