Vi må ikke overse kompetent arbeidskraft
Høyt utdannede arbeidssøkere med utenlandsk bakgrunn sliter med å få relevante jobber i regionen vår. Det er et problem for dem. Men kanskje et like stort problem for arbeidslivet?
Hiteshika Gosain (31) flyttet til Arendal sammen med mannen, Prince Babbar, og dattera Adea (1), i desember i fjor. Ektemannen har fått jobb som forsker på batterier hos Morrow Batteries.
Hiteshika Gosain har en imponerende utdanning. Hun har doktorgrad i nevrovitenskap og biofysikk fra universitetet Cambridge i England, og man skulle jo tro at det ville være greit for henne å finne seg relevant arbeid i regionen. Hun har forsket på medisiner for behandling av både Alzheimers og Parkinsons.
Men nei. Selv med denne cv-en får hun ikke jobb. Hun blir ikke engang kalt inn til intervju. Og Hiteshika er ikke spesielt kresen. Siden oktober i fjor har hun søkt over 40 jobber.
Det er nesten litt vondt å lese. Om det ikke vitner om en slags dulgt rasisme, frykt eller fordommer, kan det i hvert fall bære bud om arbeidsgivere som er unnfallende for det de kanskje tenker kan være utfordringer med språk, kultur eller andre aspekter ved å få nye arbeidstakere til å gli inn i et eksisterende sosialt miljø.
Det er vanskelig å se for seg at en norsk arbeidssøker med samme bakgrunn hadde hatt så store vanskeligheter på arbeidsmarkedet.
Business Region Agder prøver å gjøre noe konkret for åpne arbeidslivet opp for søkere med utenlandsk bakgrunn med sitt program «Relocation Agder». Birthe Helland i Business Region Agder forteller at et av hovedproblemene er at næringslivet ikke publiserer alle ledige stillinger. Hvis de gjør det, ender det ofte likevel med at bedriften rekrutterer en arbeidstaker fra egne etablerte nettverk. Men i februar i år kunne programmet markere at de har hjulpet 600 personer ut i jobb, på de fem årene de har eksistert. Dette arbeidet må fortsette med full kraft.
Det er vanskelig å se for seg at en norsk arbeidssøker med samme bakgrunn hadde hatt så store vanskeligheter.
Norge trenger arbeidskraft på mange felt, og slike internasjonale familier som Hiteshika Gosain og mannen Prince Babbar kan lett finne seg mer åpne arbeidsmarkeder i andre land. Norge skårer lavt som arbeidsgiver for internasjonale arbeidstakere, slik blant annet en rapport fra Internations viser.
Det er en hard kamp for å sikre seg den mest kompetente arbeidskraften. Denne kampen er også internasjonal. Det må arbeidslivet ta et større ansvar for.