Dyslektisk krigføring, eller bare slagsmål i salatbaren?
Min favorittsalat fra produsenten Denja forsvant plutselig fra butikkhyllene. Min umiddelbare tanke var at min (av enkelte) påståtte dårlige smak endelig var bevist.
Nærmere bestemt gjelder saken «Russisk Salat», og min antakelse om at det ikke lengre var tilstrekkelig mange av oss kjøpere som synes denne salaten er bedre enn det aller meste. Antakelsen min var imidlertid uriktig, og det eneste som dette beviser er at jeg enkelte ganger faktisk kan ta feil.
Faktum er nemlig at merkevaren Denja nettopp er blitt erstattet av moderselskapet Mills’ egen merkebetegnelse. Min glede var dermed stor da jeg gjenfant mitt favorittpålegg i butikkhyllene, at produktet nå seiler under rederiflagget til Mills utgjør ingen forskjell for meg.
Det tok meg like fullt et par ekstra gjennomlesninger og flere runder med fin-bokstavering av produktnavnet for å finne ut at noe allikevel var «galt». «Russisk Salat» var nemlig erstattet med «Rustikk Salat». Er dette gjort som en ferdighetsøvelse av, eller for, dyslektikere, eller har utbyttingen av noen få konsonanter noen reell forankring? Er navnebyttet en sympatierklæring til Ukraina, eller er det et fåfengt forsøk på hvitvasking og avpolitisering av et allerede nokså upolitisk produkt?
«Samevasking» er et begrep som nylig dukket opp i ordskiftet, og betegner usammenhengende men klare referanser mellom en spesifikk sak og samisk kultur. Er vi her som forbrukere vitne til parallellen, salatvask? At salat før inntak skal vaskes for jord og gjødsel er noe alle vet, men trengs virkelig salatvask for å rense bort dritten i det norske ordskiftet?
Dersom du fremdeles leser dette tullet og tøyset, spør deg sikkert; Hva vil jeg med denne usammenhengende lapskausen? Min antakelse er bare; det skal nok hardere skyts, sterkere sympatierklæringer og mindre ordkløveri til for at Ukrainas krig mot Russland skal vinnes! Smak på den!