– Tuller med etnisitet og hudfarge
– Det er hverdag å høre folk tulle om etnisitet og hudfarge, og lærerne gjør ingenting, sier videregående-elev Olimata Elin Mboge frustrert.
Mboge og Sarah Taif engasjerer seg i «Demokratiprosjektet» i Kristiansand, og mener det gjøres for lite for å forhindre rasisme i skolen.
– Jeg er lei av å sitte og diskutere om rasisme er et problem, forteller Taif.
Hun frykter konsekvensene dersom rasistiske holdninger normaliseres.
– Selv de hendelsene som kan virke «små», er veldig skadelige. Holdninger fører til handlinger, og vi ser jo at hatkriminaliteten har økt i det siste, sier Taif.
I to år har førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Irene Trysnes, og førstelektor Katja H-W Skjølberg studert ungdom med minoritetsbakgrunns erfaringer med rasisme i Kristiansand kommune.
Tirsdag kom resultatet i form av en omfattende forskningsrapport. Under lanseringen på UIA, ble den presentert for en sal med godt oppmøte, og overrakt til varaordfører Charlotte Beckmann.
De fleste minoritetselevene trives i skolen, står det i rapporten «Strukturell rasisme i Kristiansand kommune». Likevel kommer det fram at rasisme i skolen underdrives og ikke tas tak i.
Trysnes forteller at elevene er veldig forsiktige med å ta i bruk rasismebegrepet. Ofte viser det seg at de har opplevd mer enn de først gir uttrykk for.
– Det er verbale ting, som å bli kalt n-ordet, eller ape. Noen har opplevd å bli kastet bomull etter, for så å bli spurt «skal du ikke plukke opp?».
Ungdommene underdriver når de forteller om slike hendelser.
– De sier til oss at «de tullet nok bare», forteller Trysnes.
– Å ikke bli oppfattet som norsk, er noe man ikke ønsker å erfare. Da er det lettere å underkommunisere det man utsettes for, reflekterer Trysnes om grunnen til at man legger lokk på opplevelsene. I rapporten står det blant annet: I arbeidet er det gjort spørreundersøkelse, intervjuer av elever, lærere, og rådgivere, og kartlegging av kommunens tiltak mot rasisme.
SKIFTER NAVN
– Det er vanskeligere for ungdom med minoritetsbakgrunn å skaffe seg jobb, læreplass, eller bare komme til intervju, sier Trysnes.
I rapporten forteller en rådgiver i videregående skole:
En av elevene forskerne intervjuet skiftet navn.
– Han kom rett inn til intervju etterpå, forteller Trysnes oppgitt.
Forskningsrapporten viser også at skolen ofte setter likhetstrekk mellom å være dårlig i språk, og å være svak faglig. Derfor blir elevene ofte anbefalt yrkesfag.
– Gutter med innvandrerbakgrunn som går yrkesfag har høyest drop-out-rate på skolen, informerer hun.
OVERRASKER IKKE
Flere studenter som nå er blitt lektorer hjalp til i forskningsprosjektet. En av dem er Lajin Murad, som jobber som lærer på ungdomsskole.
– Jeg tror det har gjort meg mer bevisst, og jeg slår ganske hardt ned på det når jeg merker elevene gjør noe som ikke er greit.