Forskjellene i fangetall må forklares

Det er store forskjeller i fangetall mellom land og over tid. Hvordan kan disse forskjellene forstås?

Kristian Mjåland er førsteamanuensis i sosiologi ved UIA, og bor i Kristiansand. Han er særlig interessert i straff, fengsler og rus, men som sosiologer flest er han nysgjerrig på det meste.

Iforrige uke ble den siste rapporten fra World Prison Brief publisert. Den inneholder en oversikt over bruken av fengsler i så godt som alle verdens land. Minst 11 millioner mennesker sitter nå i fengsel. Det er en økning på 27 prosent siden år 2000. Det er fremdeles USA som formelt huser flest fanger – 1,8 millioner, og 20 prosent av verdens fanger – men det er El Salvador, Cuba og Rwanda som har den høyeste fengslingsraten (antall innsatte per 100.000 innbygger).

Det å lese slike globale oversikter over bruken av fengsler er deprimerende og fascinerende på samme tid. Det er deprimerende fordi vi vet at leveforholdene til svært mange av disse 11 millionene menneskene er harde. De fleste er for eksempel sperret inne i store fengsler som er fylt opp langt over kapasitetsgrensen.

Det er også deprimerende fordi det er noen veldig stabile fellestrekk mellom dem som havner i fengsel: De er nesten alltid menn, de er veldig ofte fattige, og de tilhører ofte en (etnisk) minoritetsgruppe. Slik er det i norske fengsler – 95 prosent er menn, 82 prosent har minst to levekårsutfordringer (dårlig økonomi, bostedsløs, kronisk sykdom etc.) og 25 prosent er utenlandske statsborgere – og liknende mønstre finner vi i de fleste land. et som gjør lesningen av slike rapporter fascinerende, er de store forskjellene i bruken av fengsler mellom ulike land og regioner. Ekstra fascinerende er det fordi vi mangler fullgode forklaringer på hva det er som gjør at noen land har mange fanger mens andre har få, og hvorfor det er slik at fangetallene stiger og synker innad i land over tid.

Den mest nærliggende forklaringen på at noen land har mange fanger er fordi de har mye kriminalitet. Den forklaringen holder imidlertid ikke helt. Land med relativt likt omfang av kriminalitet kan ha store forskjeller i fangetall. At det er en sammenheng mellom kriminalitet og fangetall er forskere enige om. Men hvor sterk sammenhengen er, vet vi mindre om. Omfanget av kriminalitet kan uansett ikke være hele forklaringen – vi må også undersøke hvorfor noen land reagerer på et gitt nivå av kriminalitet med fengselsstraff oftere enn andre. n nylig publisert forskningsartikkel går gjennom noen av forklaringene som er foreslått. En forklaring handler om at noen land oftere reagerer på lov

❞ Vi mangler fullgode forklaringer på hva det er som gjør at noen land har mange fanger mens andre har få.

DEbrudd ved å bruke andre typer straffereaksjoner enn fengsel, for eksempel mer bruk av bøter eller ulike former for samfunnsstraff. En annen forklaring handler om økonomi: Å fengsle en stor andel av befolkningen er dyrt, og det er derfor først og fremst rike land som vil (kunne) fengsle mange. En politisk forklaring handler om at fangetallene vil være lavere i demokratier enn i diktaturer, fordi i sistnevnte har befolkningen få politiske kanaler for å bedre sin stilling. Ulike kulturforklaringer har også blitt