Diskriminering av syklister i Tordenskjolds gate/festningsgaten
Ville du tatt med barna dine på fredelige demonstrasjoner og støttemarkeringer?
Noen er imot det. De mener at barn ikke har noe å gjøre på en politisk markering, enten fordi de uansett ikke forstår hva som skjer, fordi man ikke skal "prakke på" barn politiske meninger, eller at barnet skal få ta stilling til det når de er modne nok.
Jeg er en av de som tar barnet mitt med på markeringer, for eksempel gå i tog for fred i Palestina.
Jeg prøver å gå foran som et godt eksempel for min datter, fordi jeg har et ønske om at hun skal vokse opp til å bli engasjert og samfunnsbevisst. Det handler om å gi barna opplæring i demokrati på lik linje med all annen opplæring vi som foreldre gir. Det er sånn vi bidrar til å bygge demokrati og deltakelse.
Man kan jo si at jeg overfører min mening til mitt barn. Overføre meninger til sine barn gjør alle foreldre uansett. Det er uunngåelig. Det er metoden og intensjonen som er viktig.
Å ta med barnet på en slik demonstrasjon er ikke "indoktrinering", når man ikke søker å låse barnet til en mening. Det handler om å forklare og svare på spørsmål, og oppmuntre barnet å tenke. Jeg ønsker å lære videre at alle mennesker er like mye verdt, at enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. Verdien av omtanke for andre mennesker. Retten til å ytre seg og viktigheten av å si sin mening.
Både før og etter at vi har deltatt i solidaritet for Palestina, så har vi pratet på barnenivå om hvorfor vi går i tog. Det kommer en hel haug av spørsmål om flagg. Om palestinaskjerf. Om ikke barna der har mat, hus eller mamma. Det er selvfølgelig mest fristende å late som verden bare er god, men ofte forstår barna mer enn vi tror. Vi kan ikke skjerme dem fra all informasjon. Vi kan gi barna verktøy. Demonstrasjon er bare et av verktøyene i den demokratiske kassa. Så kan man snu på det. Hva hvis jeg så noen ta med barnet på en demo i støtte av krigføringen til Israel eller mot homofili, er det innafor? Nei. Hvorfor? Fordi det helt enkelt går imot grunnleggende menneskerettigheter.
Fredelige demonstrasjoner og støttemarkeringer synes jeg barna absolutt kan være med på. Disse markeringene handler om grunnleggende menneskerettigheter.
Hvem ville gitt dem villig fra seg? Ingen. Derfor er det enkelt å forsvare dem.
Tordenskjolds gate er vakkert malt med røde sykkelfelt, og i krysset med Festningsgaten er det mulig å stille seg foran bilene som venter. Flotte greier, men illusjonen brister dersom man er så uheldig å komme til krysset på stille tider og det ikke er biler som venter.
● Da er det ikke mulig å få grønt lys i Tordenskjolds gate som syklist. Man kan selvsagt opptre som fotgjenger, og kommer man fra vest, går dette nokså greit.
Kommer man fra øst, må man først krysse Tordenskjolds gate for å komme fram til fotgjengerovergangen i Festningsgaten for så å trykke på knappen. Det går altså an å passere krysset lovlig også når det ikke er biler i Tordenskjolds gate, men jeg undrer meg: Er det slik sykkelbyen Kristiansand ønsker å behandle sine syklister? Jeg ser tre mulige løsninger:
1. Fortsette som nå, da sykler nok en del av oss på rødt lys når Festningsgaten er fri for biler, og vi håper at politiet ikke er i nærheten.
2. Grave ned følere i sykkelfeltene slik at lysene skifter når syklister kommer til krysset (dette blir gjort i stor stil i Danmark, så det er ikke vanskelig å få til rent teknisk). Dette er mitt foretrukne alternativ.
3. Sette opp trykknapper for syklister i Tordenskjolds gate (dette er også velkjent fra utlandet). Dette krysset vil vel inngå i en fremtidig sykkelepressvei, så det er god grunn til å gi syklister en lovlig og rimelig enkel måte å sykle over dette krysset på uten å måtte vente til det kommer en bil som kan ordne grønt lys.