Framtidens kreftbehandling

Jo mer vi lærer om kreft, jo bedre kan vi klare å angripe svakhetene ved sykdommen.

I Storbritannia er den samlede overlevelsesraten uansett krefttype på rundt 50 prosent, og ti års overlevelse ved testikkelkreft er oppe i imponerende 98 prosent. Men vi har langt igjen. Det finnes hundrevis av krefttyper, og selv pasienter med samme krefttype har hårfine forskjeller i svulstene som kan endre deres reaksjon på behandling. Kreften kan bli resistent mot cellegift og strålebehandling, og mange behandlinger kan også skade friske celler og gi bivirkninger som begrenser effekten.

Inntil ganske nylig hadde de fleste typer kreftbehandling søkelys på én ting: celledeling. Både strålebehandling og cellegift angriper celler som deler seg raskt, og skader DNA- et deres slik at de dør når de prøver å kopiere seg selv. Men kreftcellene har mange andre svakheter, og forskerne angriper fra alle kanter med den nyeste teknologien for å avsløre de genetiske og molekylære forskjellene.

En taktikk er å kutte kreftens forsyningslinjer. Når svulstene vokser og cellene stables oppå hverandre, faller oksygennivået. Da oppmuntrer kreftcellene nye blodårer til å bryte ned vev og flytte inn. Hvis denne prosessen kan stoppes, kan den voksende svulsten stoppes.

En annen mulighet er å bruke immunsystemet og hjelpe våre egne celler til å oppdage kreftceller og ødelegge dem. Slike teknikker er under utprøving, blant annet ved å bruke molekyler som blokkerer samspill mellom kreftceller og immunceller. Da hindres svulsten i å slå av immunsystemet, og immuncellene blir genetisk konstruert slik at de kan oppsøke og ødelegge kreftceller.

Immunmolekyler kalt antistoffer kan også omdannes til svært målrettede kreftbehandlinger som ikke skader de friske cellene. De kan programmeres til å klebe seg til ett bestemt molekyl, og dermed blokkere de kjemiske signalene svulstene trenger for å overleve. De kan også feste seg direkte på kreftcellene. De kan til og med kobles til cellegifteller strålemolekyler, og dermed doble effekten av et giftstoff eller et immunangrep.

Forskerne jobber også med å modifisere virus genetisk så de kan infisere og drepe kreftceller. Medisinen sendes inn i kreftcellene ved hjelp av nanopartikler, og små spesialiserte molekyler forstyrrer det viktige molekylmaskineriet som kreftcellene må bruke for å overleve.

Det er svært usannsynlig at det noen gang vil komme én enkelt kreftkur, men jo mer vi lærer, jo mer målrettet vil behandlingene bli. Da kan kreftcellene drepes mer effektivt uten at de friske cellene skades.