Bevegelsesbedrag

Hvordan kan hjernen lures til å tro at et stillestående bilde beveger seg?

Når du fokuserer på en liten del av dette bildet, vil du trolig bare se et stillestående mønster. Men hvis du ser på bildet i sin helhet, vil det pulsere og bli levende. Denne illusjonen er et resultat av måten vi oppfatter lys og mørke på, i tillegg til de raske bevegelsene i øynene dine.

Kombinasjonen av lyse og mørke felter i bildet overvelder hjernen, og da blir de bevegelsesfølsomme delene lurt til å reagere slik de ville reagere på ekte bevegelse. Siden hjernen er skrudd sammen slik at den oppfatter lyse farger raskere enn mørke, ser mønsteret ut til å bevege seg mot de lysere nyansene i midten.

Denne effekten blir enda mer tydelig av raske øyebevegelser kalt sakkader. Hver gang øyet gjør en slik bitte liten bevegelse, blir bildet som sendes til netthinnen fornyet, og den blir overveldet på nytt og på nytt. Hvis du stopper sakkadene, vil hjernen få tid til å tilpasse seg, og illusjonen blir svakere.

« Hjernen kan lett lures av omgivelsene »