Hvor­for er hjer­nen ryn­ke­te?

Fantastisk vitenskap - - Biologi -

Hjer­nen fol­der seg rundt seg selv for å få plass til mer be­hand­lings­kraft.

Fol­de­ne og lom­me­ne i hjer­nen er en bio­lo­gisk ra­ri­tet som vi bare de­ler med noen få and­re ar­ter som del­fi­ner, noen pri­ma­ter og ele­fan­ter. Det er en smart ut­vik­lings­til­pas­ning som gjør at in­tel­li­gen­te ar­ter kan klem­me sam­men sto­re meng­der hjerne­bark­svev på et lite om­rå­de. Det gir oss enorm hjerne­ka­pa­si­tet i for­hold til de re­la­tivt små hode­skal­le­ne våre.

Fol­din­gen star­ter i and­re tri­mes­ter av gra­vi­di­te­ten, da det dan­nes hjerne­vin­din­ger ( gy­ri) og fu­rer ( sul­ci), men bio­lo­gi­en bak de ka­rak­te­ris­tis­ke ryn­ke­ne er ra­re­re enn du kan­skje tror. Or­ga­ni­se­rin­gen av hjer­nen be­stem­mes av kas­ka­der av kje­mis­ke sig­na­ler, men den en­de­li­ge for­men er tro­lig et re­sul­tat av en­kel fy­sikk. Den grå sub­stan­sen lig­ger på ut­si­den av hjer­nen, og un­der ut­vik­lin­gen vokser den ras­ke­re enn den hvi­te sub­stan­sen som lig­ger un­der. Det gjør at struk­tu­ren blir ut­satt for press, og ut­si­den tvin­ges til å vri og krøl­le på seg.

Man­ge ryn­ker på hjer­nen as­so­si­e­res med høy­ere in­tel­li­gens ( dis­se hjer­ne­ne er ikke i rik­tig måle­stokk). Mus Katt Ma­kak Sjim­pan­se Men­nes­ke Del­fin Ele­fant

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.