De stabile edelgassene
Hva er det som gjør denne utvalgte gruppen kjemiske elementer så « edle » ?
Det finnes seks naturlig forekommende edelgasser rundt vår verden og bortenfor. Det er helium ( He), neon ( Ne), argon ( Ar), krypton ( Kr), xenon ( Xe) og radon ( Rn). Sammen danner de gruppe 18 i det periodiske systemet og karakteriseres ved mangelen på farge, lukt, smak og brennbarhet i sin naturlige form.
Selv om de historisk sett blir kalt sjeldne og inaktive – og fikk tilnavnet « edelgasser » på grunn av sin tilsynelatende motvilje mot å gjennomgå en kjemisk reaksjon – så er de overhodet ikke det. Alle disse gassene finnes faktisk i Jordas atmosfære, og alle kan være kjemisk aktive og danne forbindelser.
Flertallet av edelgassene, dvs. argon, krypton, neon og xenon, dannes via kondensasjon og fraksjonerte destilleringsteknikker. Helium, derimot, dannes ved å separere den fra naturgass, og radon dannes ved å isolere den fra den radioaktive oppløsningen av radiumforbindelser.
Siden edelgasser viser ekstremt lav reaktivitet, samtidig som de ikke er inaktive ( inerte), er det per dags dato bare dannet noen få hundre edelgassforbindelser. Ulike varianter av xenon utgjør størstedelen. I teorien er radon derimot mer reaktiv enn xenon, så den burde være mer villig til å danne kjemiske forbindelser. Det er imidlertid den høye radioaktiviteten og korte halveringstiden som hindrer dette.
Det er mange bruksområder for edelgasser ( se faktaboks under). Det mest nærliggende og synlige bruksområdet er lysreklame, lyspærer og lamper. Xenon, argon og neon er mest brukt på grunn av deres mangel på kjemisk reaktivitet. Disse gassene bevarer glødetrådene i lyspærer og danner karakteristiske farger når de brukes i gassutladningslamper – slik hovedbildet på denne siden viser.
Hva brukes edelgassene til?
En buelampe er en spesial laget gassutladningslampe som fører strøm gjennom en lyspære full av ionisert gass, som for eksempel xenon eller argon. De brukes blant annet i IMAX- kinoer. I dag er de fleste luftballonger fylt med helium fordi den er lett og ikke antennelig. Opprinnelig ble det brukt hydrogen, men den ble faset ut fordi den var svært lettantennelig.