Hvordan virker fyrverkeri?
Kjemien bak de spekta kulære mønstrene på himmelen.
Moderne fyrverkeri kan bryte ut i hjerter, smilefjes og til og med gjengivelser av planeten Saturn. Fasongen på selve raketten er avhengig av hvordan selve beholderen er kon struert, og hvordan de eksploderende stjernene, altså de pyrotekniske kulene er arrangert. Ettersom beholderne gjerne er sylinderformede, er eksplosjonene ofte symmetriske. Når stjernene plasseres i ønskede mønstre på et kort i be holderen, får eksplosjonen en tilsvarende form.
Produsentene benytter også skall med flere lag som har forskjellige rom på innsiden. De har gjerne stjerner i ulike farger og sammensetninger. Når disse plasseres og avfyres i en bestemt rekke følge, vil de eksplodere sekvensielt, slik at gjenkjennelige mønstre og former oppstår på himmelen. Dette er ikke en eksakt vitenskap, og ved større begivenheter vil man fyre av mange like raketter samtidig. Dermed får publikum se minst én eksplosjon med riktig fasong.
Stjerneskudd
Stjerneskuddenes kjemiske sammensetning består av tre hovedkomponenter: oksidasjonsmiddel, bindemiddel og metallbrennstoff. Disse tre substansene blandes sammen i en pasta, som deretter belegges med jerntråd. Dette former stjerneskuddets hoveddel.
Metallstøv er svært viktig fordi det skaper gnister som gir den berømmelige glittereffekten, og dessuten kan det gi stjerneskuddet farge. Aluminium, titan og magnesium skaper alle klare, hvite gnister, mens jern har en egen spesiell oransje glød. Når man kombinerer jern og titan, danner de legeringen ferrotitan som gir gyllengule gnister når den brenner.
For å få flere farger kan man tilsette ulike metallsalter i stjerneskuddene. Det er de samme som brukes for å gi fyrverkeri farger. Kobbersalt gir grønnblå farge, bariumsalter lager grønnfarge, og strontiumsalter gir rødfarge.