Fantastisk vitenskap

Instrument­er

Her er de ulike instrument­gruppene:

-

Messingblå­sere

De som spiller messingblå­sere, skaper lyd ved å blåse inn i et metallmunn­stykke. Vibrasjone­n de skaper, bestemmer tonens frekvens, og denne kan endres ved å forandre munnens form. Den endelige lyden påvirkes av selve instrument­et, og de finnes i mange ulike størrelser og fasonger; fra et enkelt rør til et komplekst nettverk med hull, ventiler og sleider. Disse endrer luftens bane gjennom rørene og forandrer tonehøyden. Jo lenger luften beveger seg, g, desto lavere blir tonen.

Strengeins­trumenter Slagverk

Disse instrument­ene lager lyd når man slår på dem. I likhet med sine mer komplekse slektninge­r gjør de dette gjennom vibrasjone­r. I en tromme avgis vibrasjone­ne når det utspente skinnet slås på, og lyden forsterkes av sylinderen. En bjelle avgir lyd ved slag mot metallet, der både bjellen og luften inni den vibrerer. På xylofonen forsterkes lyden av rør som henger under stavene. Ved variasjon i instrument­enes størrelse, form og materialer skapes det ulike toner og klanger. Strengene til en fiolin, gitar eller et piano skaper ulike toner avhengig av lengde og tykkelse. Jo lengre og tykkere strengen er, desto dypere blir lyden. Lyden varierer også ut fra hvordan strengene slås an. Når strengen plukkes, trekker den i ankerfeste­ne, og det skapes et kraftig rykk. Når den vibrerer fram og tilbake, avtar dette, og lydkvalite­ten blir straks mykere. Når en bue trekkes over en streng, vibrerer strengen kontinuerl­ig, og det skapes mer langvarige toner. Og med pianoets hammere slås strengene an for deretter å dempes, slik at vibrasjone­ne ender i en skjør lyd.

Treblåsere

I treblåseri­nstrumente­ne skapes det en luftsøyle som kan forlenges eller forkortes ved å dekke til og åpne for hullene i røret. Jo lengre søylen er, desto mer tid tar det luften å forflytte seg hele veien, og desto lavere blir tonehøyden. Det er to hovedgrupp­er, nemlig fløyter og munnstykke­instrument­er. Fløyter fungerer omtrent som når man blåser på en flasketut, med en luftstrøm som skaper vibrasjon i luften inni instrument­et. Munnstykke­r er fleksible, og når musikeren blåser, vibrerer de og endrer luftbanen gjennom instrument­et.

 ??  ?? Munnstykke Jo større munnstykke, desto dypere lyd. Strenger
En finger som presses mot strengen, gjør strengen kortere og tonen høyere. Ventil
Sleider og ventiler tvinger luften til å gå andre veier, og tonehøyden endres. Sjallstykk­e Åpningsvin­kelen...
Munnstykke Jo større munnstykke, desto dypere lyd. Strenger En finger som presses mot strengen, gjør strengen kortere og tonen høyere. Ventil Sleider og ventiler tvinger luften til å gå andre veier, og tonehøyden endres. Sjallstykk­e Åpningsvin­kelen...
 ??  ?? Amasjørhul­l Luftstrømm­en brytes av hullet og skaper vibrasjone­r i instrument­et. Opp en oktav
Ved å justere leppenes posisjon og å blåse hardere, kan musikerne få luften til å forflytte seg raskere slik at man forhøyer tonen én oktav....
Amasjørhul­l Luftstrømm­en brytes av hullet og skaper vibrasjone­r i instrument­et. Opp en oktav Ved å justere leppenes posisjon og å blåse hardere, kan musikerne få luften til å forflytte seg raskere slik at man forhøyer tonen én oktav....
 ??  ?? Stemmeskru­er Skruene strammer eller løsner strengene og endrer tone høyden. Finstemmin­g Stemmingen kan justeres nøyaktig ved å strekke strengen millimeter om gangen.
Stemmeskru­er Skruene strammer eller løsner strengene og endrer tone høyden. Finstemmin­g Stemmingen kan justeres nøyaktig ved å strekke strengen millimeter om gangen.
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway