Hjernen og musikken
Hva skjer i hodet ditt når du hører på favorittmusikken din? in?
Hjerner er komplekse, og det er også musikken, så det å framprovosere den nevrologiske responsen n på melodier er litt av en utfordring. Men forskere e verden over har arbeidet med å avmystifisere de e vitenskapelige sidene ved den.
De første av musikkens komponenter som prosesseres i hjernen, er de grunnleggende lydene – tonehøyde, varighet og volum. Deretter r henter hjernen ut melodien og skiller mellom de e ulike instrumentene. Så sammenliknes denne informasjonen med minnene, slik at det avgjøres es om de innkommende lydene er kjente, og de tilkoblede følelsene hentes fram. Alt i alt gir prosessen en respons, enten det er å slå av sangen en eller å begynne å danse. Og hvis du beveger deg, , mates dette inn i hjernen igjen, noe som påvirker er opplevelsen enda mer.
Noe av kompleksiteten ved hjernens respons blir tydeligere hos mennesker med skader på hjernen. Ved å undersøke hva som skjer med evnen til å prosessere musikk etter at hjernen er blitt skadet på bestemte steder, og ved å observere hvordan denne bedres når hjernen heles, kan forskere begynne å forstå hvilke deler av hjernen som er involvert. Til dette tar man i bruk avansert bildeteknologi som funksjonelle MRI- skannere ( fMRI), som kan overvåke ulike deler av hjernen og deres respons på musikk.
En viktig oppdagelse etter dette arbeidet har vært at musikken ligger adskilt fra språket. Afasi er den medisinske betegnelsen for en nevrologisk
som forårsaker talevansker. Den kan oppstå etter en hjerneskade, for eksempel et slag, og gjør det vanskelig for de rammede å finne ordene de trenger for å uttrykke seg. Men merkelig nok berører det ikke alltid evnen til å synge. På samme måte kan de som stammer, streve med å snakke, men noen ganger synge en hel sang uten å nøle.
Rundt én av 20 personer er tonedøve eller « umusikalske » og har problemer med å identifisere tonene i en melodi. Med hjerneskanning har man vist at den hvite materien i området som er involvert i lyd prosesseringen, er tynnere hos disse personene, noe som antyder at det er svakere koblinger her enn hos musikalske personer.