Hvordan skal vi KURERE KREFT?
NÅR VI FORSTÅR MENNESKEHETENS ELDSTE FIENDE, ER DET LETTERE Å FINNE EN KUR.
Kreft har eksistert lenger enn mennesket. Det er funnet spor av kreft i 70 millioner år gamle dinosaurknokler, i ribbeina til en 120 000 år gammel neandertaler og i et menneskeskjelett datert tilbake til 1200 f. Kr. Og nesten alle dyr, til og med haier og nakenrotter, kan få sykdommen.
En gang var den umulig å behandle. Den romerske legen Celsius skrev: « Etter eksisjon ( bortskjæring), selv når det har dannet seg et arr, kommer sykdommen likevel tilbake. » Selv om svulstene ble fjernet, kom de stadig tilbake, men i eldre tider forsto vi ikke fullt og helt hva vi kjempet mot.
På 1600- tallet pekte legene mot en stråfarget væske kalt lymfevæske, som går gjennom kroppen i årer ved siden av blodårene. Og ikke før midten av 1800- tallet ble det klart at kreft faktisk ble dannet av celler.
Da man innså at kreft spredte seg ut fra den opprinnelige svulsten, begynte kirurgene på 1800- tallet, med god hjelp fra nye bedøvelsesmetoder, å fjerne mer vev og nærliggende lymfekjertler. Deretter ble strålebehandling tidlig på 1900- tallet tilgjengelig for kreft som ikke kunne opereres. Etter første verdenskrig ble nitrogensennepsgass den første cellegiften som ble tilgjengelig.
Så kom et massivt gjennombrudd. I 1953 klarte James Watson og Francis Crick å tolke strukturen i DNA, noe som åpnet dørene for en ny epoke med genforskning. I dag vet vi at svulstene dannes av våre egne celler, med gener som er på avveie. De endrer seg hele tiden, de utvikler seg så de kan unngå behandling, og de gjemmer seg og sprer seg i det skjulte. Jo mer vi lærer, jo mer avslører vi om svakhetene deres.
For hundre år siden ville en kur for kreft vært utenkelig, men overlevelsen øker etter hvert som forskningen gjør framskritt, og det er mange flere oppdagelser som venter.