KUNST EL­LER KLAER

Finansavisen - Fashion - - INNHOLD - TEKST LARS K. MIDTSJØ FOTO STEFFEN OFTEDAL

Mi­uc­cia Pra­da har put­tet veske­mil­lio­ner inn i et eget kunst­uni­vers.

Mi­uc­cia Pra­da byg­get opp mote­im­pe­ri­et på ves­ker. Med Fon­dazione Pra­da har hun skapt et eget uni­vers ved kjøp av kunst.

MI­LA­NO, ITA­LIA: – Det­te er et spe­si­elt til­fel­le som ikke kan sam­men­lig­nes med de mote­rik­ti­ge kob­lin­ge­ne mel­lom kunst og mote. Nå er vi midt i et pe­ri­fert om­rå­de, det­te ste­det le­ver se­pa­rat fra mote­mer­ket. Astrid Wel­ter, pro­sjekt­le­der for det mye om­tal­te kunst­sen­te­ret til Pra­da, for­sø­ker å for­kla­re det uni­ke til­fel­let.

Fon­dazione Pra­da er en egen stif­tel­se, kunst­sam­ling og nå et kunst­sen­ter for Mi­uc­cia Pra­da og ekte­man­nen Patrizio Ber­tel­lis pri­va­te kunst­sam­ling. Ek­te­pa­ret har al­le­re­de sam­let og stilt ut kunst i over 20 år. Navn som Anish Kapoor, Car­s­ten Höl­ler og Michael Heizer har stilt ut i Pra­das fab­rikk­lo­ka­le – i fle­re til­fel­ler for førs­te gang i Ita­lia. Den pri­va­te sam­lin­gen er av stor be­tyd­ning i post­mo­der­ne kunst­his­to­rie.

Iro­nisk nok har det gått gans­ke ube­mer­ket hen.

Det var først i fjor, da Fon­dazione Pra­da ble av­du­ket etter åtte år med plan­leg­ging, at de skul­le få et of­fi­si­elt fes­te i kunst­ver­de­nen.

En halv­ti­mes taxi­tur fra Mi­la­no sen­trum. En tids­rei­se fra lang­strak­te handle­ga­ter fylt til ran­den med mote- og luk­sus­bu­tik­ker. Bort fra selve epi­sen­trum av ita­li­ensk mote. For­bi en rek­ke halv­fer­di­ge bygg, bygge­plas­ser og kom­mu­na­le bo­li­ger. Taxi­en stop­per opp uten­for en rund­kjø­ring. En ag­gres­siv mo­tor­vei på mot­satt side. Er det vir­ke­lig her?

En tre me­ter høy mur­vegg med en over­di­men­sjo­nert vegg­tav­le med Led-lys blin­ker: Fon­dazione Pra­da. Det er alt­så her. Plas­sert i en rund­kjø­ring rett ved mo­tor­vei­en. Lar­go Isar­co he­ter dis­trik­tet, et glemt om­rå­de sør i Mi­la­no. Nå har det fått et ma­ling­strøk av gull fra ver­dens mek­tigs­te mote­ak­tør.

Bak mu­re­ne fin­nes et pa­ral­lelt uni­vers. El­ler et eget ad­jek­tiv, om du vil: Pra­da­es­que. Veg­ger av grå plast, mi­ni­ma­lis­tis­ke lys­stoff­rør, tung be­tong og in­te­ri­ør av me­tal­ler. Uan­sett hvor man går er det en grå­tone Pra­da i sik­te. En uiden­ti­fi­ser­bar es­te­tisk ver­den som de al­ler

fles­te har ut­vik­let et slags for­hold til i lø­pet av de sis­te 20 åre­ne. Mu­se­ums­an­sat­te i iden­tis­ke Pra­da-uni­for­mer smi­ler høf­lig. Det er som å tråk­ke inn i en frem­tids­vi­sjon. Som om ver­de­nen uten­for ikke ek­sis­te­rer.

Vi­sjo­nen er teg­net av den ne­der­lands­ke kjen­dis­ar­ki­tek­ten Rem Kool­haas og stu­dio­et OMA. Det som en gang på star­ten av 1900-tal­let fun­ger­te som et de­stil­le­ri, er nå blitt re­no­vert og om­gjort til fem for­skjel­li­ge byg­nin­ger, som hver og én hu­ser se­pa­ra­te ut­stil­lin­ger.

I midt­en lig­ger et tårn som er blitt malt med 24 ka­rat gull. Her­fra hvi­ler ut­sik­ten mot res­ten av Mi­la­no. Til sam­men 11.000 kvad­rat­me­ter ut­gjør det pra­da­es­que uni­ver­set, som al­le­re­de har truk­ket be­sø­ken­de fra inn- og ut­land i hope­tall. An­er­kjen­te kunst­ne­re som Tho­mas De­mand, Gos­h­ka Ma­cu­ga og Nás­tio Mosqui­to har al­le­re­de stilt ut. For­fat­ter, kunst­his­to­ri­ker og se­nior­ku­ra­tor fra MOMA, Ger­mano Ce­lant, er ut­nevnt som sjef­ku­ra­tor. For å va­ere fremst i mote­in­du­stri­en må man va­ere på top­pen av ver­den.

– Du må hus­ke på at de for­ri­ge ut­stil­lings­lo­ka­le­ne til Pra­da også var i et pe­ri­fert om­rå­de. Mi­uc­cia Pra­da var blant de førs­te til å bru­ke gam­le fab­rikk­lo­ka­ler til­ba­ke på 90-tal­let.

Wel­ter min­ner om at hver­ken stif­tel­sen el­ler tanke­set­tet er nytt. De for­ri­ge ut­stil­lings­lo­ka­le­ne er det nok faer­re som har hørt om. Li­ke­vel var det der Pra­da stil­te ut Tom Sachs, Anish Kapoor og Dan Fla­vin før de ble pa­tro­ner.

– De var også blant de førs­te til å ha mote­show­ene sine i gam­le la­ger­lo­ka­ler. På den ti­den var det ikke et like stort sir­kus som det er i dag. Det ble opp­levd som et brudd med tra­di­sjo­ne­ne, fort­set­ter hun.

Nå er kob­lin­gen mel­lom mote og kunst sna­re­re en selv­føl­ge enn et unn­tak. Sta­dig fle­re multi­na­sjo­na­le sel­ska­per ser guns­ten i å be­nyt­te seg av kuns­tens høy­ver­di­ge ve­sen for å sel­ge fle­re ves­ker og par­fy­mer. Der er sam­ar­beid med kunst­ne­re og kol­lek­sjo­ner in­spi­rert av bil­led­kunst. Sto­re mu­se­ums­in­sti­tu­sjo­ner som har hu­set re­tro­spek­ti­ve ar­bei­der fra kjen­te mote­ska­pe­re, fin­nes i hope­tall.

– På 90-tal­let ble det ster­ke­re bånd mel­lom mote og kunst. Det er et bånd mel­lom mote og kunst på grunn av sen­si­bi­li­te­ten og ti­dens ånd, in­sis­te­rer Wel­ter.

I 2011 in­ves­ter­te det ita­li­ens­ke mer­ket Tod’s 25 mil­lio­ner euro i res­tau­re­rin­gen av Co­los­se­um, og Fen­di tok i etter­tid en del av res­tau­re­rin­gen av Spanske­trap­pen i Ro­ma. I 2014 åp­net ri­va­len Louis Vu­it­ton

et eget mu­se­um til den net­te sum av 1,2 mil­li­ar­der nors­ke kro­ner. En bit av kunst­ka­ken frem­står som lu­kra­tiv for de sto­re mote­mag­na­te­ne.

– Husk at bå­de Ber­tel­li og Pra­da al­le­re­de had­de va­ert in­ter­es­sert i kunst len­ge da de star­tet i 1993. De er suk­sess­ful­le en­tre­pre­nø­rer og øns­ker å gi noe til­ba­ke til kul­tur­seg­men­tet, fort­set­ter Wel­ter.

Hun sam­men­lig­ner Fon­dazione Pra­da med Car­ti­ers sats­ning i kunst­sfa­eren, en langt mer in­stink­tiv sats­ning som er to­talt se­pa­rert fra merke­va­ren. Slik som Pra­da. Iro­nisk nok snak­ker vi om en av ver­dens størs­te kunst­sam­lin­ger, ak­ku­mu­lert ved salg av over­pri­se­de hånd­ves­ker. Kan­skje er det nett­opp der­for det er så vik­tig å skil­le kunst­in­sti­tu­sjo­nen fra merke­va­ren.

– Mi­uc­cia Pra­da er vel­dig streng på skil­let mel­lom mote og kunst. Men jeg vil tro at hen­nes egen krea­ti­vi­tet har fått mye ut av å or­ga­ni­se­re kunst­ut­stil­lin­ger, me­ner Wel­ter.

Hun trek­ker frem et ek­sem­pel på pro­sjek­ter som bare uav­hen­gi­ge in­sti­tu­sjo­ner med mye pen­ger kan va­ere vå­ga­le nok til å va­ere med på. Car­s­ten Höl­ler, kjent for sine sklie­in­stal­la­sjo­ner, had­de ak­ku­rat la­get en spe­sial­de­sig­net sklie som gikk fra Mi­uc­cia Pra­das kon­tor i tred­je eta­sje og ned til førs­te eta­sje. Han fikk en ny idé sam­men med mote­dron­nin­gen: En klubb som var halvt kon­go­le­sisk og halvt vest­lig, med kon­go­le­sis­ke drin­ker, mu­sikk og in­te­ri­ør på den ene si­den og klas­sisk vest­lig klubb­kul­tur på den and­re. Pro­sjek­tet skul­le he­te «The Double Club».

– Det­te er et vel­dig spe­si­elt pro­sjekt. Han had­de en idé om en natt­klubb i Lon­don som skul­le va­ere åpen i seks må­ne­der. Pl­ut­se­lig satt vi med pro­blem­stil­lin­ger. Hvor mye skal ølen kos­te? Skal vi ta inn­gangs­pen­ger? Hva gjør vi om folk tar dop? Wel­ter ler.

De tok over noen lo­ka­ler i Is­ling­ton uten­for Lon­don, hy­ret bar­ten­de­re, kjøk­ken­sje­fer og Dj-er. Kon­sep­tet ble po­pu­la­ert. Pro­mi­nen­te gjes­ter som Til­da Swin­ton og Pa­ris Hil­ton de­ko­rer­te rom­met i sam­spill med gjes­ter som ikke en­gang var kla­re over at de del­tok i en kunst­ut­stil­ling. Pro­sjek­tet var så vel­lyk­ket at det var­te i ni må­ne­der.

– Det var vel­dig in­ter­es­sant å for­sø­ke å dri­ve klub­ben som en klubb, og ikke som en kunst­ut­stil­ling. Det var noen røde tall i star­ten, men til slutt end­te vi i null. Wel­ter leg­ger til:

– Det­te er et vel­dig godt ek­sem­pel på hva vi øns­ker å gjø­re med Fon­dazione Pra­da.

Til­ba­ke i uni­ver­set. Mu­ret in­ne blant grå­to­ner, strig­let in­te­ri­ør, høf­li­ge mu­se­ums­an­sat­te og dress­kled­de vak­ter. Ikke helt ulikt et øst­euro­pe­isk feng­sel. Til for­skjell de­ler man om­gi­vel­ser med pene men­nes­ker fra en kul­tu­rell eli­te. Ba­ren, kalt Bar Luce, er ikke noe mind­re am­bi­siøst. Den er to­talt inn­re­det av film­ska­pe­ren Wes An­der­son, hvis dis­tink­te sce­no­gra­fi pre­ger lo­ka­let. Re­spa­tex, re­tro flip­per­spill, mint­grønt og teak er blan­det sam­men. Bak ba­ren står vel­kled­de menn i skjor­te, sløy­fe og vest. Det er skrem­men­de likt in­spi­ra­sjo­nen. Bil­lett­sys­te­met som ita­li­ens­ke ka­fe­er og ba­rer har tvi­holdt på, står som et sym­bol på lan­dets sans for tra­di­sjo­ner, kul­tur og in­ef­fek­ti­vi­tet.

To ele­gan­te kvin­ner i midt­en av 40-åre­ne ny­ter hver sin mar­ti­ni. Umis­kjen­ne­lig kledd opp i merke­va­rens sig­nal­plagg. En tynn blå kåpe med sma­le slag, et stramt skjørt med fol­der og sti­letthae­ler med bloms­ter­d­e­tal­jer. I dag har de tatt om­vei­en fra kles­bu­tik­ken og ut til det ru­ra­le om­rå­det for å mak­si­me­re Pra­da-opp­le­vel­sen. I dag er det maks Pra­da.

«Mi­uc­cia Pra­da er vel­dig ty­de­lig på at hun sty­rer det­te sam­men med ku­ra­to­re­ne og oss som job­ber her i det dag­li­ge. Det hen­der at hun kom­mer inn­om og bru­ker hele da­ger på ste­det, slik at vi kan se på bø­ker, lay­out og de­sign sam­men. Når det er nye...

«Vi kun­ne re­vet ned alt. In­du­stri­bygg er ikke be­skyt­tet i Ita­lia. Rem Kool­haas øns­ket å be­hol­de alt, til og med de møk­ke­te veg­ge­ne har vi unn­latt å vas­ke for­di han vil­le ha det slik», for­tel­ler Astrid Wel­ter.

Bak mu­re­ne fin­nes et pa­ral­lelt uni­vers. Veg­ger av grå plast, mi­ni­ma­lis­tis­ke lys­stoff­rør, tung be­tong og in­te­ri­ør av me­tal­ler; uan­sett hvor man går er det en grå­tone Pra­da i sik­te. På man­ge må­ter kan det min­ne om en over­di­men­sjo­nert Pra­da-bu­tikk.

Vei­en til top­pen av gull­hu­set vi­ser en per­ma­nent ut­stil­ling av Ro­bert Go­ber og Loui­se Bour­ge­ois kalt «Top Floor of the Haunted Hou­se». Det er til van­lig ikke ad­gang hit, men det kan or­ga­ni­se­res på fore­spør­sel.

Foto: Del­fino Sisto Leg­na­ni

Hun vil ikke om­ta­le seg selv som en di­rek­tør – det vil­le lig­net for mye på den klas­sis­ke mu­se­ums­struk­tu­ren. Iføl­ge pro­sjekt­le­der Astrid Wel­ter er det en flat struk­tur med inn­lei­de ku­ra­to­rer som kon­ti­nu­er­lig job­ber på pro­sjekt­ba­sis. «Den enes­te må­ten...

I det pe­ri­fe­re om­rå­det Lar­go Isar­co er et gam­melt de­stil­le­ri blitt gjort om til et eget uni­vers ku­ra­tert på veg­ne av kunst­sam­le­ren Mi­uc­cia Pra­da. De 18.900 kvad­rat­me­ter­ne er blitt res­tau­rert og re­de­sig­net av den kjen­te ar­ki­tek­ten Rem Kool­haas og by­rå­et...

«Ki­en­holz: Fi­ve Car Stud» var i ut­gangs­punk­tet la­get fra 1969 til 1972 til «Do­cu­men­ta 5» i Kas­sel. Det­te er full­stør­rel­ses sce­ner av vol­de­li­ge, ra­sis­tis­ke hand­lin­ger og er an­sett som et av de vik­tigs­te ar­bei­de­ne fra ame­ri­kansk et­ter­krigs­tid. Gjen­nom...

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.