Er vi for­be­redt på nye regn­skaps­stan­dar­der?

Fra 2018 blir det inn­ført nye regn­skaps­stan­dar­der for børs­no­ter­te sel­ska­per for både fi­nan­si­el­le in­stru­men­ter og inn­tek­ter fra kon­trak­ter med kun­der. Året etter blir det en ny stan­dard også for lei­e­av­ta­ler. To nye stan­dar­der i 2018 og en i 2019

Finansavisen - Regnskap og økonomistyring - - GJESTESKRIBENTEN - PEGGY TORGERSEN BERNER OG SERGE FJæRVOLL Stats­auto­ri­sert re­vi­so­rer og part­ne­re i KPMG

De nye IFRS-stan­dar­de­ne er mer prin­sipp­ba­sert enn tid­li­ge­re. I den førs­te ti­den kan det være ri­si­ko for at sel­ska­per an­ven­der prin­sip­pe­ne ulikt, og det kan bli for­skjell i regn­skaps­fø­ring av for­hold og kon­trak­ter som vir­ker like.

IFRS 15 (inn­tek­ter fra kon­trak­ter med kun­der) etab­le­rer et om­fat­ten­de ramme­verk for å be­stem­me når og hvor mye inn­tek­ter som skal inn­reg­nes, og vil på­vir­ke nes­ten al­le sel­ska­per. Noen sel­ska­per vil kon­klu­de­re med at det ikke blir end­rin­ger i inn­tekts­fø­rin­gen, men si­den det er en helt ny måte å ten­ke på, må vur­de­rin­ge­ne og do­ku­men­ta­sjo­nen til­pas­ses IFRS 15..

Vans­ke­li­ge vur­de­rin­ger

Selv re­vi­sjons­sel­ska­pe­ne sli­ter med å ta kla­re stand­punk­ter når det gjel­der vans­ke­li­ge IFRS 15-vur­de­rin­ger. Ek­semp­ler på om­rå­der hvor det er dis­ku­sjo­ner og hvor det kan bli for­skjel­li­ge tolk­nin­ger, el­ler end­ring fra da­gens prak­sis er: Inn­tekts­fø­ring av bo­li­ger opp­ført i egen regi for salg. Noen sel­ska­per som i dag bru­ker pro­sent full­ført me­to­de for å inn­reg­ne inn­tek­ter og kost­na­der i an­leggs­kon­trak­ter øns­ker å fort­set­te å be­nyt­te en fast mar­gin i sin regn­skaps­fø­ring, mens IFRS 15 klar­gjør at et sel­skap ikke kan ut­set­te kost­na­der bare for å nor­ma­li­se­re mar­gi­ner.

In­gen «quick fix»

IFRS 15-prin­sip­pe­ne kan vir­ke enk­le og for­ståe­li­ge, men når en går inn i de­tal­je­ne kan de være kom­pli­ser­te og tid­kre­ven­de å an­ven­de. For å kun­ne kon­klu­de­re må sel­ska­pe­ne ha god over­sikt over sine inn­tekts­strøm­mer og kon­trak­ter med kun­de­ne. En del løs­nin­ger vil være ba­sert på hva som er ju­ri­disk bin­den­de, og kan kre­ve ju­ri­disk vur­de­ring. Vår opp­fat­ning er at det er ulik grad av mo­den­het hos sel­ska­pe­ne med hen­syn til hvor mye de har job­bet med IFRS 15, hvil­ken over­sikt de har over inn­tekts­strøm­me­ne og hvor om­fat­ten­de de har ana­ly­sert kon­trak­te­ne.

Ana­ly­ti­ke­re og and­re som føl­ger sel­ska­pe­ne vil ikke nød­ven­dig­vis har til­strek­ke­lig kjenn­skap til de nye reg­le­ne i IFRS 15. Det kan ten­kes at ana­ly­ti­ker­ne, og kan­skje også sel­ska­pe­ne selv, ser økt be­hov for å vise jus­ter­te tall i til­legg til regn­skaps­tal­le­ne, for å få en kla­re­re for­stå­el­se av kon­tant­strøm­me­ne i for­hold til den regn­skaps­mes­si­ge inn­tekts­fø­rin­gen.

Den mest be­tyd­nings­ful­le end­rin­gen av IFRS 9 om fi­nan­si­el­le in­stru­men­ter kan i prak­sis være hvor­dan fi­nans­in­sti­tu­sjo­ner, og even­tu­elt noen and­re sel­ska­per, inn­reg­ner tap på ut­lån. Det­te for­di IFRS 9 er­stat­ter på­drat­te tap med en for­ven­tet taps­mo­dell, som vil kun­ne frem­skyn­de inn­reg­nin­gen av tap i re­sul­tat­regn­ska­pet. Sel­ska­per som har and­re fi­nan­si­el­le ei­en­de­ler kan også få end­rin­ger i re­sul­tat­fø­rin­gen som føl­ge av IFRS 9.

Lei­e­av­ta­ler inn i ba­lan­sen

IFRS 16 om lei­e­av­ta­ler vil få ef­fekt for de fles­te sel­ska­per som lei­er drifts­mid­ler og kon­tor­lo­ka­ler. Be­ta­lin­ger for rett til å bru­ke ei­en­de­le­ne skal inn­reg­nes i ba­lan­sen som ei­en­de­ler og gjeld, med unn­tak av lei­e­av­ta­ler på un­der ett år og leie av ei­en­de­ler av li­ten ver­di. Be­reg­nin­ge­ne må opp­da­te­res ved end­rin­ger.

Netto­re­sul­tat det en­kel­te år kan på­vir­kes og de­ler av tid­li­ge­re drifts­kost­na­der vil pre­sen­te­res som av­skriv­ning og rente­kost­nad, noe som for­bed­rer EBITDA.

IFRS 16 er prin­sipp­ba­sert, og tar ut­gangs­punkt i kon­trak­te­ne. Som for IFRS 15 kan vi opp­le­ve at prin­sip­pe­ne prak­ti­se­res ulikt. For ek­sem­pel må det vur­de­res om leie er va­ria­bel og som der­med ikke skal in­klu­de­res i be­reg­nin­gen av ei­en­del og gjeld, el­ler om lei­e­be­ta­lin­ge­ne fak­tisk er fas­te og skal inn­gå. Det må også vur­de­res om en kon­trakt som ikke frem­står som en lei­e­av­ta­le fak­tisk gir rett til å kon­trol­le­re bru­ken av en iden­ti­fi­sert ei­en­del, og der­med er en lei­e­av­ta­le. Det­te kan gjel­de sto­re be­løp, for ek­sem­pel av­ta­ler knyt­tet til bore­rig­ger.

Mar­ke­det for­ven­ter in­for­ma­sjon

Uli­ke in­stan­ser, der­iblant Fi­nanstil­sy­net, er opp­tatt av at det gis god in­for­ma­sjon om sta­tus og for­ven­te­de ef­fek­ter al­le­re­de i års­regn­ska­pet for 2016. In­ves­to­rer øns­ker å vite om sel­ska­pe­ne har kon­troll på im­ple­men­te­rings­pro­sjek­te­ne og hvor­dan over­gan­gen til nye stan­dar­der vil på­vir­ke vik­ti­ge mål­tall. De vil også øns­ke å vite om ef­fek­te­ne er mid­ler­ti­di­ge, det vil si et ut­slag av selve over­gan­gen, el­ler om de er per­ma­nen­te.

For sel­ska­pe­ne er det vik­tig å ta inn­fø­rin­gen av de nye stan­dar­de­ne al­vor­lig og sør­ge for res­sur­ser til im­ple­men­te­rings­pro­sjek­te­ne. Fle­re enn regn­skaps­av­de­lin­ge­ne bør in­volve­res. Ef­fek­te­ne kan få be­tyd­ning for av­løn­ning, låne­av­ta­ler, hvor­dan kon­trak­te­ne skal ut­for­mes i frem­ti­den, bud­sjet­ter, og kom­mu­ni­ka­sjo­nen med mar­ke­det.

FOTO: BRI­AN CLIFF OLGUIN

NYE STAN­DAR­DER: Fra 2018 blir det inn­ført nye regn­skaps­stan­dar­der for sel­ska­per som er no­tert på Oslo Børs.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.