En viktig dag for samferdsel i nord

Forrige fredag var jeg så heldig å få vaere med på en svaert viktig markering av anleggsstart for arbeidet med Kvaenangsfjellet. Dette prosjektet har vaert ventet på i årevis, og har vaert en stor flaskehals for godstransport og naeringsliv, samt et hinder for alminnelig trafikk for veifarende.

For Troms og Finnmark fylke er denne dagen en viktig dag for å knytte fylket enda mere sammen. Ved å slippe å tenke på et stengt Kvaenangsfjellet på grunn av rasfare eller uvaer, kan befolkningen ferdes trygt og uhindret gjennom fylket. Uten å måtte risikere en omkjøring gjennom Finland på ca. 700 kilometer ved stengt vei. Kvaenangsfjellet er en av de verste problemstrekningene på E-6, og har som kjent vaert stengt rundt 80 ganger i kortere eller lengre perioder i løpet av en vinterperiode de siste år.

Statssekretaer fra samferdselsdepartementet hadde tatt turen til Kvaenangen for å markere anleggsstarten. Dette viser at regjeringen satser på samferdsel i Nord- Norge. Bare de siste årene har veien mellom Alta og Narvik blitt opprustet for milliarder, og forkortet med betydelig antall kilometer kjøring. Vi kan nevne Alta- Langfjord, Sørkjostunnelen, Nordnes tunnelen og Hålogalandsbrua.

Dette prosjektet er også en milepael for Troms og Finnmark. Det er det første prosjektet som settes i gang her som Nye Veier har ansvaret for. Det er bare gått omtrent 2 år fra planleggingsstart til anleggsstart. Det er på sin plass å ønske Nye veier velkommen og lykke til med dette prosjektet. Målsetningen deres er å bygge mere vei for pengene, og det er gledelig at de så raskt har prioritert og satt i gang prosjektet med Kvaenangsfjellet. Når vi i tillegg vet at de i NTP har fått ansvaret for Olderdalen-Langslett, bl.a med de utfordrende Kåfjordbergan og Hatteng-Nordkjosbotn, så tenker jeg det er viktig for kommunene og fylket å jobbe for å realisere dette også.

Vi kan ikke slippe Nye Veier ut av regionen før disse strekningene også er utbedret og på plass.

Så får jeg ønske LNS, entreprenøren som skal utføre arbeidet med tunnelene og utbedring av vei gjennom fjellet lykke til. Med ønske om god fremdrift og ingen ulykker gjennom anleggsperioden.

Når første salve er satt av, er vi heldigvis kommet til et punkt i vårt fylke der det ikke skal reverseres, men det går bare en vei, og det er fremover.

Arbeiderpartiet på sametinget er ikke noe sentrum, de har beveget seg helt inntil NSR i både politikk og retorikk. At Same-AP trives sammen med NSR gjør ikke andre til ytterpunkter. Nordkalottfolket har stått stødig på vår retning siden 2005.

«Stemmer teller, men ressursene avgjør» er kjente ord fra Stein Rokkan fra Vågan. Det gjør det så definitivt for beredskapen. Det er ressursene som avgjør hvordan man håndterer en krise.

Ressurser vil si folk og utstyr. Enten det er et skipsforlis, trafikkulykke, leteaksjon, pandemi, eller i verste fall terror og krig. Høyre har pratet mye om beredskap, men handlinger teller som kjent mer enn ord. Hva har Høyre og de tre støttehjulene FrP, Venstre og KrF gjort for beredskapen i NordNorge?

Den rødgrønne regjeringen etablerte i 2013 døgnkontinuerlig beredskap med to Bellhelikoptre for politiet på Bardufoss. Dette var en rimelig og meget god beredskap både for politiet i Nord-Norge og det sivile samfunn. I tillegg hadde haeren helikopterstøtte. Regjeringen og FrP klarte det kunststykket å fjerne Bellhelikoptrene

som stod på beredskap i 2020.

Regjeringen sendte hele landsdelen ut i et kaos da norske Lufttransport tapte for britiske Babcock i anbudet om Luftambulansefly.

Da regjeringen i vår skulle late som om de bryr seg om NordNorge vedtok de å etablere en redningshelikopterbase i Tromsø uten verdens mest moderne redningshelikopter, Sea Queen, fra Luftforsvaret. Heldigvis klarte Sp å få med seg Stortinget på at basen skal bli en fullverdig redningshelikopterbase fra 2028. Hvis regjeringen ønsket den samme beredskapen og kapasiteten i Nord-Norge som resten av landet har de hatt åtte år på seg å fikse det. Men det viser seg det å legge ned de selvstendige tingrettene i Øst-Finnmark, Hammerfest, Senja, Vesterålen, Lofoten, Ofoten, Alstahaug og Brønnøy som selvstendige domstol og sammenslåing av fylker var mye viktigere enn beredskap for

regjeringen.

FrPs CV fra Justisdepartementet er begredelig. Davaerende justisminister Amundsen garanterte i 2017 at alle stedene som mistet sitt lensmannskontor skulle få bedre polititjenester. Han kan jo reise til Nesseby, Skjervøy, Salangen, Ibestad, Tjeldsund, Kvaefjord, Lødingen, Hadsel, Bø, Ballangen, Steigen, Rødøy eller noen av de andre stedene som mista sitt lokale politi og spørre hvor fornøyd innbyggerne er i dag. På turen kan han også stikke innom hjembyen Harstad og se hvor robust operativt og synlig politiet har blitt der. Har han flaks møter han kanskje Nord-Norges eneste passbuss på veien.

Regjeringa og FrP sendte nesten en milliard kroner til nederlandsk kriminalomsorg for å få bort soningskøene i kriminalomsorgen. Samtidig kutta de i kriminalomsorgen her hjemme. Soningskøene er i dag omtrent på samme nivå som i 2013. Mannen som skjøt to på t-banen i Oslo nylig var i soningskø.

Beredskap er for viktig til å overlates en regjering som etter åtte år med makten ikke vet at Øst-Finnmark er en del av Norge. Den viktigste beredskapen for politiet er de operative patruljene. Det har ikke blitt en eneste ekstra patrulje på åtte år. Dette er elendig. Hele poenget med å legge ned 126 lensmannskontor var angivelig flere patruljer. Forsker Helge Renå ved Universitetet i Bergen uttalte nylig at det er store hull i terrorberedskapen. –Det handler om bemanning, sa Renå i juli.

Det er viktig at politiet og Forsvaret har tilgang på helikopter for transport og i verste fall for skarpskyttere. Båter er viktig langs kysten. Oslo politidistrikt har seks båter/RIBer i Oslofjorden. Politiet på Salten, Midtre Hålogaland, Troms og Finnmark har ingen.

Senterpartiet er lei av alt pratet og skrytet om robuste fagmiljø. Når det brenner på dass behøves folk og utstyr, ikke bortforklaringer. Da trenger man lokalkjente politifolk, ambulanser, man trenger båt, helikopter, bil, snøscooter, ATV – ja kort sagt ressurser.

Gjørv-kommisjonen har blitt sitert på at «ressursene som ikke fant hverandre». Regjeringen har løst dette enkelt i Nord-Norge med stadig sentralisering av folk og utstyr samt faerre ressurser. Når ressursene ikke eksisterer er det heller ikke problem for dem å finne hverandre.