Framtid i Nord

Nord-Norsk naeringsli­v trenger ikke usikkerhet om EØS-avtalen

- AV GEIR-INGE SIVERTSEN Stortingsk­andidat for Troms Høyre AV KATRINE BOEL GREGUSSEN, 2.kandidat for Troms SV

Høyre mener at EØS-avtalen er den viktigste avtalen for å sikre konkurrans­evilkår for norske bedrifter og arbeidspla­sser. Den sikrer norske bedrifter tilgang til 500 millioner europeiske kunder og er helt avgjørende for norske arbeidspla­sser og norsk velferd.

Nesten 80% av norsk vareekspor­t går til EØS-området. Det tilsvarer om lag 300 milliarder kroner i året. Aller størst er eksporten fra typiske distriktsf­ylker, slik som Troms. Sjømatnaer­ingen i vår landsdel som er den viktigste distriktsn­aeringen er helt avhengig av fleksibel eksport av sine varer og tilgang til sitt største marked.

Høyre mener at Norge skal vaere en pådriver for internasjo­nale avtaler som gir friere handel og inkluderer flere land i den globale økonomien og den økonomiske veksten.

Høyre ønsker å beholde EØSavtalen. Tilgang til EUs indre marked er en viktig forutsetni­ng for å sikre velferden i det norske samfunn. EU er og vil forbli Norges viktigste handelspar­tner. Avtalen gjør at Norge konkurrer på samme vilkår som våre naboer. Det gjør den til den viktigste avtalen for norske bedrifter og arbeidspla­sser. Derfor mener Høyre vi må verne om EØS-avtalen, og ikke skape usikkerhet om avtalens framtid.

Det er derfor skremmende at Senterpart­iet, SV og Rødt skaper usikkerhet rundt fremtiden til EØS-avtalen. Industrien, fiskerinae­ringen og mange tusen bedrifter over hele landet er helt avhengige av EØS-avtalen for å kunne selge varene sine og ha forutsigba­re rammevilkå­r. Disse partiene vil danne grunnlaget for en eventuell ny rødgrønn regjering etter høstens stortingsv­alg, og det er skremmende at et regjerings­skifte kan skape usikkerhet rundt vår viktigste handelsavt­ale.

I tillegg til å vaere vår viktigste handelsavt­ale, er avtalen også grunnlaget for samarbeid om blant annet miljøvern, utdanning, forskning og teknologis­k utvikling, informasjo­nstjeneste­r, likestilli­ng, statistikk, småog mellomstor­e bedrifter, kultur- og mediespørs­mål, turisme, sivil beredskap, helseog forbrukers­pørsmål, arbeidsliv­sspørsmål og sosiale

spørsmål.

Alle disse områdene som er viktig for oss alle, vil altså settes i spill dersom Senterpart­iet, SV og Rødt skulle komme i posisjon for å danne ny regjering. Det er saerlig Nord-Norge og resten av distriktsf­ylkene langs kysten som vil bli sterkest berørt om EØS-avtalen skulle settes i spill, og derfor låner jeg Senterpart­iets egen beskrivels­e om at dette blir et skjebneval­g for Nord-Norge. seg tryggere og friere, og at straighte får mer bevissthet og kunnskap om skeives liv. Kommunene har også et stort ansvar for å bidra til et inkluderen­de samfunn. Det er et fåtall av kommunene i Troms som har egne handlingsp­laner for kjønnsmang­fold og seksuelt mangfold. Vi i Rødt er opptatt av at slike planer bør utarbeides i alle kommuner, og av at de må følges av midler slik at de ikke bare blir fine ord.

Skeive flyktninge­r står i en saerlig utsatt posisjon. De må ofte velge mellom å utsette seg for fare ved å vaere åpne om legningen sin mens de er plassert på asylmottak, og å ikke få anerkjent at de faktisk er skeive av norske myndighete­r. Mange opplever å ikke bli trodd hvis de ikke fortalte at var skeive i første møte med norske myndighete­r, uten forståelse for at det kan vaere vanskelig hvis man kommer fra land hvor det er livsfarlig å vaere skeiv. «Maria» har levd som papirløs her i nord i 10 år. Hun er lesbisk, og Norge vil sende henne tilbake til hjemlandet, hvor skeive ikke aksepteres og hun kan risikere livet. UDI mener hun kan reise tilbake og vaere trygg, hvis hun går tilbake i skapet. «Maria» vil nå prøve saken sin for retten. Det koster mye penger, og venner har startet en spleis hvor man kan bidra (søk etter «Støtt oss for å hjelpe vår venns fremtid» på spleis.no).

Også i skolen mangler det ofte kunnskap om skeive og kjønnskrea­tive barn, og homo er fremdeles et av de mest brukte skjellsord­ene i skolegårde­ne våre. Vi vil at skoleansat­te skal ha kunnskap om kjønns-, og seksualite­tsmangfold, slik at de kan skape trygge klasserom for alle. Barn som ikke identifise­rer seg som jente eller gutt, men som ikke-binaere, skal ikke usynliggjø­res, men imøtekomme­s og støttes av kompetente laerere og voksne. Rødt vil også at LHBTI+ skal vaere en obligatori­sk del av undervisni­ngen helt fra 1. klasse, og at dette skal sikres gjennom laereplane­ne.

En av de viktigste sakene for oss, er at behandling­stilbudet for transperso­ner styrkes, slik at flere kan få hjelp, og slik at alle kan vaere trygge på at hjelpen er kunnskapsb­asert og god. I den sammenheng­en er det avgjørende – saerlig for oss som bor langt mot nord - at det blir slutt på Rikshospit­alets behandling­smonopol. Vi vil ha et helhetlig, lavterskel behandling­stilbud for personer som opplever kjønnsinko­ngruens eller kjønnsdysf­ori i alle helseregio­ner!

Vi vil innføre en tredje kjønnskate­gori slik at ingen skal måtte gå rundt med et pass de er feilkjønne­t i. Vi vil sikre gode rammevilkå­r for skeive organisasj­oner som sørger for kunnskapsh­eving i samfunnet, møteplasse­r for skeive og skeiv politisk kamp. Vi vil opprette rådgivning­stjenester i kommunene, slik at både skoler og arbeidsliv kan få bedre informasjo­n, og vi vil sørge for økt kompetanse i UDI og UNE. Slik vil vi bidra til at alle som bor i Norge kan bruke kreftene sine på å bygge gode liv og et godt samfunn, ikke på å kjempe mot diskrimine­ring i hverdagen sin. Det vil alle tjene på – det er derfor fellesskap fungerer.

Godt valg! ger i helsevesen­et. Det er spesielt viktig for meg som helsearbei­der.

I min hjemkommun­e Senja er det ingen ungdomsklu­bb. SV bil at alle kommuner skal ha et tilbud om fritidsklu­bb, og ha penger nok til å kjøpe inn utstyr og ansette ungdomsarb­eidere. Flere må få tilbud om kulturskol­e og kulturskol­en må bli billigere sånn at flere har råd til å delta. Vi må styrke kommuneøko­nomien sånn at tjenestene i kommunene blir bedre.

Vi har fått en tydelig beskjed fra FNs klimapanel; vi må slippe ut mindre klimagasse­r. Det er den eneste måten å unngå at klimaendri­ngene ødelegger naturen vår. SV er det partiet som jobber hardest for Nord-Norgebanen og mener at det er en viktig forutsetni­ng for at landsdelen vår skal få vaere med på jobben med å kutte klimagasse­r. SV vil ha mer kollektivt­ransport, flere ladestasjo­ner og at vi skal slutte å lete etter olje og heller skape nye grønne arbeidspla­sser som ikke slipper ut klimagasse­r. SV jobber for at faerre dyre og plantearte­r skal dø ut, og er opptatt av å verne mer skog og naturområd­er, forby engangspla­stikk og ta vare på truede dyrearter som ulv og fjellrev.

Arbeidsliv­et skal vaere trygt og godt, og de ansatte må ha en arbeidshve­rdag de kan trives imed nok tid til å gjøre en skikkelig jobb. Det trengs flere ansatte i flere yrker, for eksempel i skolen, i helsesekto­ren og i bygg- og anleggsbra­nsjen. SVs rettferdig grønne skifte sikrer også flere trygge arbeidspla­sser i nye naeringer. Retten til laerlingep­lasser må lovfestes sånn at flere får muligheten til å fullføre utdanninge­n sin, og hele faste stillinger skal vaere regelen i arbeidsliv­et.

Torgeir Knag Fylkesnes fortjener fortsatt tillit som Stortingsr­epresentan­t for fylket vårt. Han er en hardtarbei­dende og grundig politiker som jobber for oss her nord. Uten han ville fiskerideb­att vaert noe de fleste hadde fnøset av og det hadde ikke vaert et flertallsv­edtak i Stortinget om realiserin­g av Nord-Norgebanen. Etter 8 år der Høyre, FrP, Venstre og KrF systematis­k har nedpriorit­ert landsdelen vår trenger vi et sterkt SV der Torgeir får vist hva han kan få til hvis SV blir en del av et politisk flertall. Jeg stemmer på SV fordi det betyr noe hvem som represente­rer oss i Stor-Oslo. Og jeg stiller til valg for SV fordi jeg tror jeg kan bidra med noe selv. Stortinget trenger arbeidsfol­k, og Tromsbenke­n bør fylles av politikere vi her nord har tro på, med en politikk som er viktig for oss.

Godt valg!

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway