Onsdag var energikonsernet St1 på Halti Kulturscene å presenterte hvilke muligheter de så for vindkraft i kommunen.
Under frokostmøtet til Halti Naeringshage onsdag presenterte energikonsernet St1 hvilke muligheter de så for vindkraft i kommunen.
Årsaken er at kommunestyret i Nordreisa vedtok i sommer at de er interesserte i å se på hvilke muligheter det finnes for vindkraft, og skal delta i et mulighetsstudie med Troms kraft.
Store områder
I hovedsak har energikonsernet sett for seg to områder hvor det kan vaere mulighet for vindmølleparker: I fjellområdene rundt Gahperus i Reisadalen og i fjellområdene fra Doaresdalen til og langs Kautokeinos kommunegrense.
St1 påpekte at de ikke hadde noe konkrete planer per i dag, da dette er helt i startfasen, men er interessert i å komme i kontakt med interessenter og berørte parter.
– Muligheten, den er der.
Det konstaterte Thomas Hansen, direktør fornybar energi i St1 under presentasjonen.
Eiendomsskatt på 45 millioner
Kjetil Mork i Multiconsult presenterte hvilke ringvirkninger en eventuell vindmøllepark kunne gi, eksempelvis med 68 vindturbiner som produserer 6,6 megawatt.
Det ble påpekt under møtet at vindturbiner som produserer 6,6 megawatt har aldri blitt satt opp i Norge.
Hele utbyggingskostnaden var beregnet til rundt 4,5 milliarder kroner, hvor 65 til 70 prosent av kostnadene er selve turbinene. Resten er til infrastruktur rundt, som er arbeid de mente eventuelt kunne tas av lokale entreprenører.
I anleggsfasen tilsvarer prosjektet og ringvirkningene 310 årsverk og 35 årsverk i driftsfasen, påstår Mork.
En slik vindmøllepark vil gi 14 fast ansatte lokalt, 45 millioner kroner til kommunen i form av eiendomsskatt og en årlig produksjonsavgift på 35 millioner kroner forteller Mork under presentasjonen.
St1 setter en eventuell vindmøllepark opp i mot at kraften kan brukes lokalt, eksempelvis til produksjon av hydrogen, ammoniakk eller biodrivstoff.
Hvis all kraften brukes til lokalt kraftkrevende industri, mener Mork i Multiconsult at dette kan gi en verdiskapning på 1,3 milliarder og sysselsette 840 årsverk.
– Vil bety mye
Til stede var både lokale ledere i kraftnaeringen, bedriftseiere, et par politikere, kommunens administrasjon og flere som var interessert i temaet.
Av de var John Karlsen (Frp) som sa at han håper kommunestyret vil vaere villig til å gå videre med dette.
– Kommunestyret må vurdere alle plussene og minusene. Med de inntektene vil det bli mulighet for å gi et mye bedre tilbud til innbyggerne. Det vil bety mye, men det som vil bety aller mest er at i Nord-Norge så trenger vi mer kraft. Hvis vi i Nordreisa, Norges fjerde største kommune, ikke kan vurdere dette, så vet jeg ikke hvilken kommune som kan det, sa Karlsen under frokostmøtet.
Erling Martinsen i Ymber sa at innbyggerne må tenke på at St1 er en privat aktør.
– Om det skal bygges en så stor vindmøllepark oppe i dalen, skal den da eies av en privatperson i Finland? Vil innbyggerne i Nordreisa ha god nok kontroll over parken og avkastningene av den? Dette er et gigantprosjekt og vil ha stor innvirkning på lokalsamfunnet. Hvis det da skal vaere eid av en privatperson, synes jeg det er rimelig spesielt, sa Martinsen.
Hansen i St1 presiserte Martinsen på at St1 ikke vil eie vindkraften, men forvalte en ressurs p å vegne av samfunnet.
– La dem konsekvensutrede
Trond Davidsen, naeringsaktør i Nord-Troms, sa det er svaert spennende at St1 ser muligheter i Nordreisas landområder.
– Vi har en mulighet og må gjøre en vurdering av det vi har her som er en fantastisk og rimelig energi. Det er klart vi er skeptiske til en privat aktør, men hvorfor skal vi vaere mer skeptisk til de enn andre aktører? spør han og påpeker:
– Vi må legge til rette for at vi kan skape no her i Nordreisa. La dem konsekvensutrede. La dem komme i gang. Jo lenger man venter, jo lenger er det til de kommer i gang. Vi trenger arbeidsplasser i Nordreisa.
Han mente også at det er på tide at kommunen «kommer seg av gjerdet».
– Kommunen er på grensa til konkurs, og vi sitter på gjerdet enda?
– Må vite hva vi kan kreve
Blant de var Pål Pettersen og Eirik Kristiansen.
– Jeg må jo si, jeg er enig i både det Erling og Davidsen sa. Man kan ikke vaere skeptisk til eierskapet, men vi må vite hva vi kan kreve å få igjen. Om det er offentlig eller privateid, det er for meg ikke det viktigste. Vi skulle gjerne hatt eierskap i Nord-Norge, men hvem har kapital til å gjøre den investeringen, sier Pettersen.
– Og er villig til å ta risikoen, legger Kristiansen til.
Pettersen sier dette kan gi en betydelig økning av inntekten til kommunen, men påpeker også at man har mulighet til å kreve mer.
– Det skal vaere vanskelig
– Det er definitivt muligheter for vindkraft. Det er en veldig god ressurs, så det vi må finne ut veien videre er jo om vi evener å utvinne den på en måte som er til det beste for alle. At de positive konsekvensene utveier de negative, sier Thomas Hansen i St1 til Framtid i Nord.
Nordreisa kommunes fjellområder har store deler som er vernet og/eller i landskap som benyttes av reindriftsaktørene.
Det gjør det krevende for St1 å få konsesjon, men det påpeker også Hansen at det skal vaere.
– Det er krevende å etablere vindkraft og industri, og det skal det vaere. Det skal ikke vaere lett, det skal vaere krevende, for det er ganske store innvirkninger. At folk lufter bekymringer, motsetninger og problemer, det er bra. Det vil gjøre et eventuelt prosjekt bedre.
Svein Skudal Aase i St1 sa at hvis dette ikke er noe Nordreisa kommune ønsker, så trekker de seg unna, og pekte til Kåfjord hvor kommunestyret i 2020 vedtok at de ikke ønsker vinindustri i kommunen. Det etter at St1 tok kontakt med kommunen.