Ensomhet - kanskje det farligste i verden
Ensomhet er et folkehelseproblem, som kan ramme alle uansett alder, kjønn eller bakgrunn. Man kan vaere sammen med andre mennesker og allikevel føle seg ensom. Vaere på universitet i Tromsø, Alta eller Narvik, og allikevel ikke føle at man har et eneste menneske å dele tankene sine med. Sitte på jobb i kommunen eller NAV og likevel ikke ha en eneste man KJENNER. Ensomhet kan ikke alltid leses på folk, men alle som har kjent børen av ensomhet på skuldrene vet hvor tungt det kan vaere. Og ensomhet og utenforskap er overskriften for dette årets verdensdag for psykisk helse.
Sist uke ble det publisert en internasjonal undersøkelse. Der ble kontrollgruppen sjekket for en rekke fysiske markører. Det viste seg at ensomhet kunne vaere mer belastende for kroppen enn det røyking er. De fleste studier understreker at det er følelsen av å kjenne seg ensom som er skadelig. Det å vaere alene er med andre ord ikke det samme som å vaere ensom. Jeg tror vi alle til tider har kjent på at vi føler oss litt alene, det er helt normalt. Men vi vet i dag at følelsen av ensomhet påvirker immunforsvaret vårt. Det påvirker helsen vår og gjør oss sykere. Det kan til og med gi oss kortere livslengde.
Kirkens SOS har i lang tid varslet om at barn og unge er spesielt utsatt. De kjenner på utenforskap og ensomhet. og det er mange som ikke har funnet tilbake til sitt rette element. Unge mennesker er avhengige av at de får armslag, bekreftelse, men også rammer. Slik har det ikke vaert i lang tid nå. Men ensomhet kan ramme alle. Etter pandemien har det dukket opp nye problemer knyttet til krig, klima og økonomi. Dette merker vi. Mange føler at de ikke har noen de kan snakke med om det som plager dem mest.
Vi vet at folks livskvalitet øker når de har noen å dele tankene sine med. Det behøver ikke å vaere mange. Noen ganger kan det at et enkelt menneske lytter vaere nok. Flokken behøver ikke å vaere stor, men alle trenger noen.
I Kirkens SOS får vi ofte henvendelser fra mennesker som ikke har noen å snakke med om det som plager dem mest. Som ikke har noen å dele sine innerste tanker med. Derfor tar de kontakt med oss på chat og telefon. Og derfor er det ofte at vi får høre fra de som tar kontakt:
«De mest krevende tankene er de du ikke deler. Takk for at dere lyttet.»
Vi i Kirkens SOS har alltid noen beredt til å ta imot henvendelser fra folk som sliter, men vi vet at et lyttende øre fra en venn, kollega, laerer eller familiemedlem kan snu et helt liv.
Jo større de er, desto hardere faller de. Dette utrykket illustrere Senterpartiets reise fra opposisjon og inn i regjering. I opposisjon mente Senterpartiet at den davaerende regjeringen fremla et magert budsjett for kommunene og i deres alternative budsjett skulle det naer sagt flomme over av penger hos kommunene. Nå som de har inntatt regjeringskontorene kunne Senterpartiet sjokkere alle som stemte på de i 2021 – kommuneøkonomien skulle kuttes helt ned til beinet. Dette har ikke bare fått innbyggerne til å reagere, men til og med Senterpartiets egne ordførere har gått ut og kritisert forslaget. Som følger av kuttene regjeringen foreslår kan modernisering og forbedring av sykehjem måtte skrinlegges. Dette vil kunne ha stor negativ innvirkning på levekvaliteten til de eldre, samt sette en stopper for nødvendig kapasitetsøkning i tiden til å komme. FrP mener det er galt å redusere eldreomsorg til en salderingspost på statsbudsjettet. Dette er et felt som fortjener gode rammer slik at man stadig kan utvikle og forbedre tilbudet som tilbys slik at de eldre får den verdige alderdommen de fortjener.
Naeringsdrivende ute i kommunene slipper heller ikke unna. Regjeringen fremla som kjent en av de mest sentraliserende skatteordningene noen sinne; grunnrenteskatt på oppdrettsnaeringa og en øking av skatten på vannkraft. I praksis vil dette si at verdier som enten hadde blitt brukt på andre lokalenaeringsdrivende, sportsklubber eller funnet sin vei inn i kommunebudsjettet, skal nå samles i pengebingen til finansminister Vedum i Oslo. En sånn sentralisering er hverken gode nyheter for kommunene eller lokalpolitikere i det ganske land. Det er tross alt vanskelig å skulle engasjere seg når avgjørelser blir overprøvd og penger trekkes ut for å kunne fylle pengebingen til finansministeren.
Man kan trygt si at statsbudsjettet var en skuffelse for kommunene. Risikoen for dårligere tilbud for eldre, kutt i samferdselsprosjekter og mindre penger til kommunene er kun noen av de utfordringene KommuneNorge vil bli møtt med til neste år dersom Statsbudsjettet får flertall. FrP skal jobbe døgnet rundt for å unngå at kommune stiller dårligere i møte med de utfordringene neste år vil by på. Prioritering av eldre, styrking av kommunesektoren og videreføring av viktige samferdselsprosjekter vil stå høyt på blokka når FrP skal utforme sitt alternative statsbudsjett.