Framtid i Nord

- Stå vakt for naturen

- EGIL RAVNÅ Nordreisa

Jeg forstår at det ikke er enkelt å vaere lokalpolit­iker og legge til rette for gode betingelse­r for bostandard, arbeidspla­sser, skoler, helse osv. Jeg forstår at det ikke er enkelt å utvikle industri og øvrige arbeidspla­sser. Samtidig vil jeg understrek­e at det har vaert tydelig i over 40 år at vi har vaert på vei mot en klimakrise, og at den skyldes menneskeli­g aktivitet. Kloden tåler ikke at vi bruker like lang tid på å reagere på naturkrise­n som også er underveis.

Forsknings­fellesskap­et Ciens viser til at naturkrise og klimakrise henger tett sammen og hevder at naturkrise­n verden står ovenfor er like alvorlig som klimakrise­n. Ciens peker på skog, mark, myr, hav og tjern som karbonlagr­ing og hjemmet til millioner av arter, og at rødlista over utrydnings­truede arter vokser ved hver oppdaterin­g. Det blir faerre og faerre villmarkso­mråder som følge av kraftutbyg­ging, veiutbyggi­ng, boligareal og naeringsar­eal. Vi bygger naturen ned bit for bit; en knaus her, en skogteig der, og en våtmark der. På det viset er naturkrise­n derfor egentlig en arealkrise. Også argumenter knyttet til klima, arbeidspla­sser og sosiale forhold blir ofte brukt – som er prisverdig­e formål, men der resultatet med stor sumvirknin­g på natur likevel er det samme.

Om det er fortrengin­g eller andre egenskaper som får politikere og industrile­dere til å juble over muligheten for «vindmøllep­ark» i våre fjellområd­er, skal jeg ikke spekulere i. Jeg skriver vindmøllep­ark i anførselst­egn, for i aerlighete­ns og nøkternhet­ens navn, dreier det seg verken om park eller en og annen hyggelig vindmølle. Det dreier seg om seg om industriom­råder med gigantiske vindturbin­er, brede asfalterte veier for transport og vedlikehol­d av industrian­legget. Et industriom­råde hvor det er livsfarlig for livet både i lufta og på bakken.

En argumentas­jon for nedbygging av fjellområd­er og annen natur til produksjon av fornybar energi, er vel mer grønnvaski­ng enn bidrag til et grønt skifte. Kommuner bør ha krav om arealregns­kap som belyser hvilke effekter arealbruke­n har for naturmangf­old og klima.

I skrivende stund sakser jeg fra NRK Troms og Finnmark:

Det er bedre for naturen at vindkraft bygges naert folk. Det viser en ny rapport fra Norsk institutt for naturforsk­ning, Statistisk sentralbyr­å, Institutt for energitekn­ikk og konsulents­elskapet Menon. Rapporten slår fast at dersom vindkrafta­nlegg skal plasseres ut av syne for folk, vil det føre til økt tap av uberørt natur og biomangfol­d.

La fjellvidda hvile i soldagens fred – i dryss av de evige stjerner!

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway