Torleif Nilsen
Det var med en følelse av uvirkelighet og sjokk vi mottok det triste budskapet, om at vår gode venn og sambygding - Torleif Nilsen fra Kåfjorddalen, hadde vaert utsatt for en tragisk, og skjebnesvanger arbeidsulykke som skulle koste ham livet - nesten på dagen 65 år gammel. Man blir sittende igjen med en uvirkelighetsfølelse når sånt skjer - og spørsmålet - går det an? blir liksom hengende i luften - og på nytt må man godta at enkelte ting skjer uforutsett, selv om det kan virke urettferdig i blant.
Vi må derfor gripe til de «halmstrå» som finnes, og godta at - «Alt står i Guds faderhånd. Hva han vil, det gjør hans ånd - Av Guds nåde, til Guds aere. Evig glade skal vi vaere. I vår Herres Jesu navn!» - som det heter i et kjent salmevers.
Torleif var født og hadde sitt tilhold i Kåfjorddalen gjennom hele livet. Han var nr. 3 av 4 søsken - 3 gutter og en jente. Han var en driftig kar, og deltok tidlig i de aktivitetene faren og eldre brødre styrte med. Allerede som ungdom var han ofte sammen med far sin, som driftet melketransporten til meieriet i Nordreisa den gangen. Eplet faller ikke langt fra stammen - heter det i et gammelt ordtak - og det var nok sikkert medvirkende til at hans framtidige levebrød, i stor grad dreide seg om tyngere kjøretøyer og anleggsmaskiner - noe han styrte med helt til det siste.
Vi hadde nesten begynt å slå oss til ro med at Torleif ble vaerende ungkar. Men så, - i godt voksen alder ble også han truffet av Amors piler, og han giftet seg med Inga fra Masi for en tid tilbake - et ekteskap som - dessverre for dem begge - ble veldig kortvarig. De hadde sitt tilhold i Torleifs barndomshjem, der de etterhvert skapte et hyggelig og harmonisk hjem for seg og sine.
Torleif var på mange måter heldig når han traff Inga, en koselig og lett omgjengelig dame med behagelig vesen. Jeg var jo også heldig som opplevde hennes kollegiale vesen en periode vi var tilknyttet samme arbeidsplass. Kommunikasjonen vår foregår ofte på samisk, noe jeg er takknemlig for.
Ellers hadde også Torleif sine fritidsaktiviteter han syslet med. Han hadde båt på fjorden som han brukte både til rekreasjon og fiske, og om vinteren var det snøscooteren som var framkomstmiddelet.
For oss som kjente Torleif, blir hans bortgang et stort savn. Han var en meget omgjengelig mann. For han var Nei - et fremmedord, og hans hjelpsomhet og kunnskap var grenseløs. Jeg har ikke tall på alle de problemene han løste for oss - spesielt når det gjaldt kjøretøy og redskaper som trengte fagkyndig ettersyn. Utover dette hadde vi - heldigvis - gode relasjoner oss imellom, noe som vil gjøre tomrommet etter Torleif enda større.
Torleif er borte nå. Hans plass blir tom, vi er mange som blir å savne ham.
Vi føler med Inga, og med alle innen Torleifs naermeste familie som må gjennomleve en tung tid. Vi takker for den tiden vi fikk oppleve sammen med Torleif - lyser fred over hans gode minne.
MM