Hvert år fanges måker som bifangst under sildefisket i Nord-Troms.
De overivrige måkene baerer fast i nota og drukner når silda presses opp til overflaten.
Når, hvor ofte og hvorfor
Selv om store mengder måker som havner i en not er relativt sjeldne, skal forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) nå finne ut hva som kan gjøres for å hindre at dette skjer. Det opplyser instituttet selv i en pressemelding.
– Dette er et interessant tema for forskningen. Når, hvor ofte og hvorfor blir plutselig måkene så overivrige at de risikerer livet i nota? Og kanskje enda viktigere og mer matnyttig: Hvilke tiltak kan vi gjøre for å hindre noe som er uønsket for både fiskerne og sjøfuglene selv? Spør prosjektleder og sjøfuglforsker Signe Christensen-Dalsgaard.
Maria Tenningen i Havforskningsinstituttet sier problemet gjerne oppstår når den øverste delen av nota løftes opp i sluttfasen av fangstoperasjonen, og fuglene ikke lenger har mulighet til å redde seg ut.
– Derfor er det aktuelt å prøve forskjellige tiltak som kan skremme måkene bort fra nota før denne fasen, sier hun.
Skal observere notfiske
Prosjektet hun leder er finansiert av Fiskeri- og havbruksnaeringens forskningsfinansiering. Spørsmålene skal NINA forsøke å finne ut av i samarbeid med Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. I tillegg vil de samarbeide med fiskere, Sjøtjenesten og Kystvakta når det gjelder registrering.
– For å laere mest mulig om hvilke tiltak vi kan prøve ut, og når og hvor de best kan settes i verk, ønsker vi i fiskesesongen 2022-23 å observere notfiske så ofte som mulig, sier Christensen-Dalsgaard.
Målet for prosjektet er å finne praktiske løsninger som kan tas i bruk uten å skape for mye bry for fiskerne.
– Det er spennende og motiverende å vaere med på et fremtidsrettet prosjekt for å hjelpe allerede truede måkepopulasjoner i Norge. Samtidig bidrar det til et bedre omdømme for notfisket som et baerekraftig fiskeri, sier Christensen-Dalsgaard.
Truede måkearter
Flere av måkeartene i Norge er regnet som truet og er satt på rødlista. Hettemåken er kritisk truet, krykkjen er sterkt truet, og gråmåke- og fiskemåke-bestanden blir betegnet som sårbar. Bestanden av svartbak blir betegnet som livskraftig.