Som et stødig lokomotiv tøffer Kvääniteatteri på videre: – Det gleder vi oss til
Denne helgen hadde Kvääniteatteri premiere på deres siste produksjon - en forestilling som går over tre land.
Ikke før forestillingen «Det usynlige folket» hadde rukket å lande, tok Kvääniteatteri av på nytt og flesket til med en ny produksjon.
Forestillingen «PohjonenDavvi-Nord» er deres siste, og er et samarbeid mellom Tornedalsteatret fra Sverige, Kvääniteatteri fra Norge og kunstnerkollektivet Piste Kollektiivi fra Finland.
Utgangspunktet for forestillingen har vaert å utforske Nordkalottisk klang.
Teatersjef i Kvääniteatteri, Frank Jørstad, sier at folk på Nordkalotten er grenseløse – at vi alltid har beveget oss og samarbeidet på tvers av de nasjonale grensene på kartet.
I en pressemelding skriver teatret at med dette samarbeidet oppfriskes og forsterkes det kulturelle samarbeidet mellom de nordiske landene. Viktigheten av kulturelt mangfold og samarbeid på tvers av grenser er forsterket av det verdensbildet vi lever i nå.
– Da er det med ekstra varmt hjerte vi drar til Tärendö på lørdag for å delta på premieren av «Pohjonen-DavviNord»! Det gleder vi oss til, forteller Frank Jørstad.
Etter premieren i Tärendö 22. oktober skal PohjonenDavvi-Nord på turné på Nordkalotten. Spillesteder i Norge er Storslett 10. november og Tromsø 12. november.
I en lederartikkel i FIN 11. oktober uttaler redaktøren i avisen at problemet med grunnrenteskatten er at den kommer for sent og at den skulle vaert innført for lenge siden.
De som kjenner naeringas historie, risikoen og tapene undervegs og statens manglende tro på at denne naeringen kunne bli viktig for samfunnet, vet at dersom grunnrenteskatt på havbruk hadde kommet så tidlig som redaktøren lengter etter så hadde vi ikke hatt den naeringa som i dag sikrer bosetting, arbeidsplasser og solide inntekter til våre kystkommuner. Man har etablert noe så unikt som en helt subsidiefri distriktsnaering.
«Problemet» hadde vaert løst for lenge siden.
Vi hadde sluppet å ta kampen for arbeidsplassene innen bearbeidingsvirksomhetene og i leverandørindustrien til havbruksnaeringa på Skjervøy, Arnøy og andre kystsamfunn. Hvorfor?
Jo, fordi at de hadde aldri vaert etablert. Det ville ikke vaert mulig!
Det er lett å bli historieløs, men vi må ikke glemme at denne naeringen lå i ruiner, første gang etter konkursen i Fiskeoppdretternes salgslag i 1991 og deretter etter en kort konsolideringsfase, en ny kollaps i 2002-2003. Siden den gang er havbruksnaeringen møysommelig bygd opp igjen med risikokapital fra kystens små og store eiere.
Etter hvert som naeringa fikk bygd tillit har naeringa fått til- gang på kapital for å realisere den veksten vi etter hvert har sett. Gjennom denne gjenreis- ningsperioden har eiere og in- vestorer tatt ekstrem høy risiko frem til der vi står i dag mens de betalte skatten samfunnet har avkrevd, og mer til, hele vegen. Havbruksnaeringen betaler selvfølgelig skatter og avgifter som alle andre naeringer, og i tillegg har havbruksnaeringen allerede en ekstraskatt (produksjonsavgift).
I 2021 ble det av davaerende regjering nedsatt et skatteutvalg med oppdrag å vurdere hele skatteregimet for naeringslivet i Norge, herunder havbruksnaeringa. (Torvikutvalget).
Havbruksnaeringa var forberedt på å diskutere ulike skattealternativ i kjølvannet av at meldingen legges frem 16 desember i år.
Istedenfor å avvente skatteutvalgets melding og iverksette normale demokratiske proses- ser som sikrer forutsigbarhet og klokskap, kom det i stedet, uten forvarsel, et utspill fra re- gjeringen om iverksettelse av en grunnrenteskatt for havbruk som helt åpenbart ikke er gjennomtenkt. Dette tillater regjeringen seg å gjøre vel vitende om at et bredt flertall på Stortinget med Senterpartiet i spissen så sent som i 2019 avviste grunnrente skatt som verktøy for beskatning av Havbruksnaeringen.
Det ble i stedet enighet om å innføre en havbruksskatt for bruk av sjøarealer på kr 0,40 pr kilo produsert laks. I 2020 betalte naeringen i tillegg 7 Mrd kroner for tillatelse til vekst for å produsere mer sjømat på kysten av Norge. Dette til stor jubel fra kystkommunene som fikk sin rettmessige andelen av disse midlene. Hoveddelen av disse midlene får staten.
Skadeomfanget av regjeringens forslag er dramatisk: Den foreslåtte innretningen rundt grunnrenteskatten gjør vår naering til en ren råstoffleverandør. ALT Lerøy sammen med andre havbruksaktører har bygget opp av arbeidsplas- ser knyttet til bearbeiding av laks i Norge er knust med dette skatteforslaget. Kommunene er sammen med våre ansatte og ansatte i leverandørindustrien de største taperne!
Det er nå dokumentert at regjeringens forslag til grunnrenteskatt mer enn halverer kommunenes muligheter for denne type inntekter.
- Havbrukskommunene vil tape stort på dette grunnrenteforslaget, inntektene fra fremtidig vekst vil bli kraftig redusert.
- Bearbeidingsvirksomhetene må avvikle sin virksomhet innen 2023 fordi man ved dette forslaget ( som er planlagt iverksatt 1.1.2023) ikke lengre kan inngå kontrakter på bearbeidede produkter noe bearbeidingsvirksomhetene er helt avhengige av.
- Leverandørindustrien mister oppdrag på flere 10-talls milliarder årlig som følge av stopp i utbyggingsprosesser og stagnasjon i den norske havbruksproduksjonen.
- Forslaget knuser med dette tusenvis av arbeidsplasser i kystdistriktene i Norge og setter våre ansatte og deres familier i en vanskelig situasjon. Dette er IKKE retorikk, men en realitet. Dette er ikke et strategisk trekk som du beskylder oss for Skog. Det er ikke sutring – men en reell bekymring for fremtiden for naeringen og for distriktene og for våre ansatte. Når skal vi faktisk sette oss ned å snakke om de faktiske konsekvensene av dette forslaget?
Vi kjenner din avis og redaktøren som opptatt av regionen, lokalsamfunnet, naeringslivet og menneskene. Det står vi sammen om. Vi er også opptatt
av å skape en framtid i Nord.
Så hvordan redaksjonen i FïN kan mene at denne grunnrenteskatten burde vaert etablert for lenge siden er svaert skuffende og uforståelig.
Men det er ennå tid til å innhente kunnskap og fakta også når det gjelder denne saken og det er ennå tid for regjeringen å tilpasse seg virkeligheten.
Vi inviterer derfor redaksjonen til et besøk ved vår virksomhet på Skjervøy, hvor mange av de som vil bli rammet av dette skatteforslaget ennå arbeider. Så kan vi kan ta en gjennomgang av konsekvensene av skatteforslaget som er varslet innført.
Velkommen til oss på Lerøy på Skjervøy.