En helt unik spionsak

Tirsdag ettermiddag ble det kjent at en 37 år gammel gjesteforsker tilknyttet Universitetet iTromsø er pågrepet mistenkt for å vaere spion. Fredag offentliggjorde PST at mannen ikke var brasilianer, slik han selv hevdet, men en 44 år gammel russisk statsborger.

Aldri før er en utenlandsk statsborger blitt pågrepet på norsk jord som en såkalt «illegalist», som i praksis vil si en spion som med falsk identitet jobber for en fremmed statsmakt mot norske interesser.

Pågripelsen har gitt oss nok en kraftig påminnelse om at vårt naboland i øst er i krig, og at denne krigen rykker stadig naermere vår egen hverdag.

Tromsø er ikke bare den «nordnorske hovedstaden». Byen er også et tyngdepunkt og lokomotiv for nordområdepolitikk og -interesser. Vi kan ikke vaere naive og tro at spionasje og skjult påvirkning ikke forekommer — naer sagt i alle mulige former — i den spente situasjonen Europa nå står i. Det bør således ikke overraske at en sentral institusjon som Universitetet i Tromsø, med sin naerhet og kjennskap til Russland, også er et aktuelt mål for fremmed etterretning.

En realitetsorientering er nok nødvendig for de fleste av oss. Det er all grunn til å ta dagens situasjon på alvor, med godt begrunnede forholdsregler rundt om på arbeidsplasser og i private sammenhenger.

Samtidig er det grunn til å minne om at moderne krigføring ikke lenger bare består av konvensjonelle militaere operasjoner, men også ulike former for påvirkning, der fremmede makter forsøker å skape usikkerhet, frykt, opprør og kaos, gjennom alt fra spionasje, droneaktivitet til cyberangrep.

All viraken og den nasjonale og internasjonale oppmerksomheten saken allerede har generert burde si det meste om den betente situasjonen vi er inne i nå.

•Krigen rykker stadig naermere vår egen hverdag.