Hvor skal du møte?

Hva gjør du når strømmen faktisk blir borte? Når både lys og elektrisk oppvarming forsvinner, nettet ligger nede og mobilen går i svart? Altså - ikke et blaff, eller en time, men lenge.

I følge beredskapsplanen skal man ta seg fram til det kommunale «oppmøtestedet». Hvor mange vet hvor det er, der de bor? Og er det sikkert at enhver kommune faktisk har etablert et slikt sted, hvor ett av formålene er å kunne varsle nødetatene via satellitt-telefon? Det foreligger nå en evalueringsrapport om høststormens herjinger i Sør-Norge i fjor høst. Evalueringen er foretatt av Statsforvalteren i Innlandet fylke, men er like viktig lesning i alle deler av landet. Konklusjonen er at innbyggerne bør planlegge for å kunne klare seg selv i flere dager uten strøm og kontakt med omverden.

Vaerets og naturens luner kan åpenbart forårsake langvarige strømbrudd. Datahacking og fysiske angrep mot kraftanlegg kan ha samme konsekvens, selvsagt nok, og sabotasje og russisk hybrid-krigføring fikk i år med ett en tydeligere plass i trusselbildet.

Uansett årsak vil basestasjoner for mobil- og nødnettet snart ha brukt opp batterireserven etter et strømbrudd, slik det skjedde flere steder under stormen sørpå. Dette forteller noe om en sårbarhet som samfunnet må gjøre mer for å redusere.

For når strømmen og nettet ligger nede, begrenses jo også myndighetenes muligheter til å gi meldinger ut til befolkningen. Den enkelte kommune har hovedansvaret for å håndtere situasjoner med strømløshet og isolerte områder. Statsforvalterens rapport viser at den lovpålagte beredskapsplanen i flere tilfeller bør løftes høyere opp på den kommunale agendaen.

Oppdaterte planer og jevnlige øvelser er blitt mer påkrevd grunnet endringer i både klimaet og sikkerhetspolitikken. Kommune-Norges takling av pandemien gir imidlertid jevnt over grunn til optimisme.

Rapporten peker også på den private beredskapen. Rådene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) burde ikke vaere helt ukjent for husstandene rundt om. Listen med vanndunker, knekkebrød, fyrstikker osv. kan helt sikkert med fordel utvides til mer enn tre strømløse døgn. Man vet jo aldri.

Dette handler dessuten om mer enn beredskapslagring i boden. Det handler vel så mye om en mental beredskap og private planer for situasjoner som plutselig, og av ulike grunner, kan inntreffe..