Mener planene om ny vei på Arnøya er gravlagt av posisjonen
Frps Vidar Langeland mener formannskapsvedtaket om å likevel godta skredtårn som skredsikringstiltak på Arnøya er et takk og farvel til planene om en skredsikker vei på øya.
Frps formannskapsmedlem var den eneste som stemte imot punkt 2 og tre i forslaget som ordfører Ørjan Albrigtsen la fram og fikk flertall for i forrige ukes ekstraordinaere formannskapsmøte om skredsikring på Arnøya.
Et stort flertall av politikerne i Skjervøy har holdt fanen høyt med tanke på at den eneste akseptable løsningen for samferdselen på Arnøya, er en ny vei mellom Lauksletta og Arnøyhamn.
Såpass høyt har man holdt den fanen at man ikke har villet godta midlertidige løsninger som aktiv skredkontroll, av frykt for at det skal bli den permanente løsningen og at man dermed aldri får den nye veien - hvis trasé skal gå gjennom Skardalen, med tunnel gjennom Smellskaret.
Langeland mener flertallet i Skjervøy-politikken nå har satt sluttstrek for planene om en ny og rassikker vei.
– Ja, nå er det gravlagt. Bare fordi det har kommet en utredning som er negativ, så skrinlegger kommunen hele prosjektet. Nå har vi tapt, sier Langeland.
I verste fall mange år
Utredningen han snakker om er «Utredning av virkninger for reindrift og miljø fv 7940 ny vegtrasé» og ble tatt til orientering i oktobermøtet til fylkestinget for Troms og Finnmark.
I vedtaket der heter det at «Fylkestinget Fylkestinget kommer tilbake til skredsikringsalternativer for Arnøya i forbindelse med arbeidet med Regional Transportplan for Troms i desember 2022». Og det var i lys av det at ordfører Ørjan Albrigtsen (KrF) og varaordfører Kurt Michalsen (Sp) frontet, og fikk flertall for, et forslag der man godtar en skredsikringsløsning for fylkesvei 7940 som innebaerer aktiv skredkontroll og skredtårn på veien.
– Vi er helt klare på at det er
Skardalen-alternativet som er den eneste permanente løsningen for Skjervøy kommune. Men nå går det i verste fall mange år før vi har en avklaring, og da kan jeg i mellomtiden ikke fortsette å si at vi ikke skal ha noen tiltak i det hele tatt, sa ordfører Albrigtsen til Framtid i Nord etter vedtaket.
Provosert
Vidar Langeland lar seg imidlertid provosere av holdningen til posisjonen - med ordføreren i spissen.
– Ja, det er provoserende at flertallet gir inntrykk av at de skredsikringstiltakene som nå kommer er midlertidige og at man fortsatt går for en vei til én milliard i tillegg. Den veien er en utopi nå. Vi har akseptert den løsningen som fylket allerede har vedtatt, sier Langeland, og fortsetter:
- Fylkestinget tok utredningen til orientering. Nå trenger dem ikke å legge den i skuffen en gang. Nå kan de bare sende den rett i makulatoren, sier Langeland.
Går tid uansett
Frp-eren peker på at selv en midlertidig løsning ikke kommer på plass med et knips med fingrene.
– Det er vedtatt etablering av skredtårn eller beredskapsfergekai med investeringsramme på 70 millioner. 30 millioner i 2024 og 40 i 2025. Så det kommer ingen tårn i år eller til neste år slik man kan få inntrykk av.
Han er også kritisk til at man ikke har klart å få reindrifta på banen i saken.
– 70 prosent av det som skal gjøres med tanke på nyveien involverer reindrifta. Da er det rart at man ikke bestreber seg for å få samene i tale, sier Langeland.
drift og pendelferger. Målet er at tilbudet skal oppleves som godt, og at vi vil få god forutsigbarhet og faerre kanselleringer, sier fylkesråd for samferdsel Agnete Masternes Hanssen (Ap) i pressemeldingen.
Doblet kapasitet
Som tidligere varslet vil Boreal Sjø doble kapasiteten på Arnøysambandet - fra 25 til 50 personbilenheter. Det er helt i tråd med de fylkeskommunale kravene, og konsernleder Kjetil Førsvoll i Boreal sier at de er svaert fornøyde med at de blir foretrukket som operatør for disse sambandene. De ser vi fram til å jobbe sammen med oppdragsgiveren «for å skape et tilbud til det beste for alle reisende»
– Fergene har svaert gode manøvreringsegenskaper og har gått i vaerharde samband. Nå ser vi fram til at de kan bidra til at reisende i NordTroms får et tilbud med god kvalitet og høy grad av forutsigbarhet, sier Førsvoll, som også peker på at de fergene som settes inn på begge sambandene har trafikkert tidligere i områder der det har vaert mye fisketransport. Fergene skal derfor vaere spesielt tilpasset dette. Det vil imidlertid drøye en måned før man offentliggjør hvilke ferger som skal ta over de to sambandene.