Media må informere før sladderen

Observante lesere har nok oppdaget at mediene ikke kan informere like godt om skadegrad i forbindelse med uhell og ulykker. Årsaken er en endret praksis fra nødetatene, først og fremst fra helse og politi.

Der media tidligere fikk informasjonen direkte fra politiet, blir vi i dag henvist til helseetaten. Erfaringene er at det vil ta tid for å få en slik avklaring fra vakthavende lege, helsepersonell eller sykehusenes kommunikasjonsavdeling. De har ofte andre prioriteringer i en tidlig fase, noe de fleste forstår.

Konsekvensen kan bli at jungeltromma og sosiale medier overtar jobben med å informere offentligheten når behovet for informasjon er på sitt mest intense. Det kan bli vondt verre for både lokalsamfunn og de som er naermest på en ulykke. Det er et stort og forståelig informasjonsbehov i samfunnet etter hendelser, spesielt når politi, helse og brannvesen rykker ut samtidig. Behovet for informasjon må fylles raskt, et ansvar vi mener redaktørstyrte medier har skjøttet godt i mange tiår, også etter at flyten i informasjon kommer 24/7.

Et samlet redaktørkorps i Finnmark protesterte denne uka på den nye ordningen, spesielt fordi frykten er stor for at dette forverrer muligheten til å utføre samfunnsoppdraget. Det er en protest vi på andre siden av flykesgrensen støtter helt og fullt. I en digital hverdag kreves det at mediene informerer raskt, hvis ikke har spekulasjoner og antakelser overtatt jobben.

Vi tror det oppstår et informasjonsvakuum, som også vil redusere muligheten for at eksempelvis politiet kan få tips og innspill raskest mulig. Presisjonsnivået på det som spres gatelangs viser seg ofte å vaere upresist.

Media har vaert opptatt av å lytte til både politi og pårørende hvis det skulle vaere gode grunner for å vise varsomhet, for eksempel detaljnivå og faren for identifisering. Dess mindre lokalsamfunn, dess større utfordringer, men i bunnen for all publisering finnes det etiske rammeverket som vi er opptatt av å respektere.

I løpet av kort tid vil UNN og helseforetakene i nord ventelig samordne rutiner og praksis. Håpet er at de lytter til innvendingene fra redaktørene, og sørger for å balansere ulike hensyn.