Til sommeren vil Eiscats rom-radaranlegg på Ramfjordmoen legges ned etter snart 40 års drift. Virksomheten flyttes da til det splitter nye anlegget i Skibotndalen – et anlegg til 600 millioner kroner som er et av verdens mest avanserte sivile anlegg.
Cirka to kilometer opp fra krysset mellom E6 og E8 i Skibotn, mot Finland, peker en pil inn mot høyre.
«Avfallsanlegg» står det på skiltet, og om du følger veien gjennom den tette furuskogen på moen så kommer du etter ytterligere cirka halvannen kilometer fram til en lysning.
Like til venstre for skogsbilveien ligger en åpen flate på cirka 200 x 200 meter – som i dag er omgjerdet av et høyt nettinggjerde med dobbel piggtråd på toppen.
Innenfor gjerdet står det nøyaktig 119 grå containere på rekke og rad.
– Det er containere som vi har fått laget i Kina, og som vi i løpet av noen måneder skal fylle med avansert elektronikk av alle slag.
Det sier Craig Heinselman, direktør for vitenskapsorganisasjonen Eiscat – som er en forkortelse for det noe mer tungvinte navnet European Incoherent Scatter Scientific Association.
Eiscat eies av en rekke forskningsinstitusjoner i flere land med tyngdepunkt i de nordiske landene. Men også Japan, Storbritannia og Kina deltar.
– Det er kun sivil forskning vi driver med, og vi samarbeider med en lang rekke partnere over hele verden som vi leverer data til, sier direktøren.
Skal monteres om kort tid
Heinselman har møtt oss utenfor grindene til anlegget i Skibotndalen for å vise oss rundt. I snøen inne på anlegget er det ingen andre spor å se enn dem etter harer og rev, og direktøren tar oss med til den bortre delen av det inngjerdete området der han låser opp en av containerne. Der inne peker han på store nettingbokser som står tomme i påvente av nytt innhold.
– Vi har avtale med et norsk selskap som skal starte monteringen av antennene som vi skal jobbe med her og som vi selv skal fylle med innhold, sier han og peker rundt.
Når anlegget står ferdig vil 10.000 antennepunkter, som er satt sammen som et sekskantet nett, peke rett opp mot himmelen.
– En av grunnene til at vi bygger nettopp her er at det nesten bestandig er klart vaer. Det gjør blant annet at vi kan samkjøre vårt anlegg med det optiske anlegget til Universitetet i Tromsø litt lenger bort, sier Heinselman og peker nordover.
På andre siden av E8 ligger nemlig UiTs feltstasjon der forskerne også driver med spaning mot himmelen.
Det er nå i begynnelsen av november lite som peker på at anlegget i Skibotndalen kommer til å bli en spydspiss i forskningen på nordlys, atmosfaerisk aktivitet og verdensrommet over Arktis.
Gigantisk anlegg
Anlegget i Storfjord skal bli en gigantisk radar som skal rette sine stråler rett opp i atmosfaeren og undersøke hva som skjer inne i nordlyset. Radarpulsene kan bli opp mot 10 Megawatt sterke.
– Vi skal finne ut hvorfor nordlyset danser, sier Heinselman med et salig smil.
Alle som har kjørt forbi Ramfjordmoen en eller annen gang de siste 40 årene kan ikke ha