Nå er vindkraftstudiet i ga men hva innebaerer det? D sier Ymber og Troms Kraft
Studiet som skal se på mulighetene for vindkraftog hydrogenproduksjon i fire nordtromskommuner er nå i gang.
I vår meldte Troms Kraft at de ønsker å se på mulighetene for vindkraft i Nord-Troms, og hydrogenproduksjon knyttet opp mot dette.
Fire av kommunestyrene vedtok å bli med på dette studiet; Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Kvaenangen.
Denne uka startet studiet, hvor Troms Kraft, Ymber og kommunene sammen med relevante organisasjoner og foreninger skal se på hvis og hvor det er mulighet for dette.
Framtid i Nord har snakket med Geir Håvard Hanssen i Troms Kraft og Erling Martinsen i Ymber om hva studiet innebaerer, hvem som er med, hvorfor de går i gang nå, hva det ikke er, og ikke minst: Hvor kan det eventuelt bli vindmøller i Nord-Troms.
– Vi ønsker å starte prosessen ved å snakke med kommunene, innbyggerne og reindriftsnaeringen før vi sier at vi skal bygge vindkraft i NordTroms, sier forretningsutvikler Geir Håvard Hanssen i Troms Kraft.
–Erdetmuligoghvorbørmangjøredet
Normalt starter prosessene for vindkraftutbygging ved at kraftselskapet melder oppstart på en konsesjonsprosess og sier at her ønsker de å utrede.
– Før vi kommer dit ønsker vi å komme fram til noen områder som egner seg bedre til vindkraft enn andre, og hvilke områder vi bør styre unna, sier Hanssen.
– Er det mulig og hvor bør man gjøre det. Det er de store spørsmålene, legger administrerende direktør Erling Martinsen i Ymber til.
Mulighetsstudiet er en ekstra prosess de nå har før den formelle prosessen starter.
Hvem som deltar i arbeidsgruppene for studiet er bestemt av hver enkelt kommune i samarbeid med kraftselskapene.
De består av politikere, representanter fra de kommunale administrasjonene, skuter-, jeger- og fiskeforeninger, nasjonalparkstyre, grendelag, og reinbeitedistriktene.
– Vi har prøvd å gjøre et så godt utvalg som vi kan av representanter. Hvis det er noen som føler seg utelatt, så er vi absolutt åpne for å se på det, sier Hanssen.
– Starter med å snakke med folk
I dag er det en sentrallinje som går tvers gjennom NordTroms. Den vil vaere utgangspunkt for hvor det i det hele tatt er praktisk mulig å produsere vindkraft.
Fokusområdet vil vaere indre Nord-Troms – områdene østsørøst for kraftlinjen, fra E8 i Skibotndalen i vest til Kvaenangsbotn i øst.
Hanssen sier at de ikke har tegnet på kartet hvor og hvor store vindkraftanlegg de ser for seg. Det er det arbeidsgruppene som skal se på.
Hvilke kommuner det eventuelt er mulighet for vindkraft vil resultere på hva arbeidsgruppene har kommet fram til 30. juni, når studiet er ferdig.
Det mulighetsstudiet ikke er, er at det på noen måte bestemmer at det skal eller skal ikke bli vindkraftproduksjon i kommunene.
Det er det politikerne som bestemmer.
– Hvis ikke kommunene ønsker det, så blir det ikke. Det er bare sånn det er. Men vi ønsker å starte prosessen med å snakke med folk, i stedet for at vi skal tegne på kartet.
De vil ha folkemøter om studiet i løpet av vinteren.
– Bruke kraften lokalt
I sammenheng med vindkraft, skal også arbeidsgruppene se på hvor det kan vaere aktuelt med hydrogenproduksjon– noe som krever svaert mye strøm.
– Får vi til vindkraft i et vist format, så kan det vaere aktuelt å bruke den kraften lokalt til å produsere hydrogen. Det kommer til å bli en viktig energibaerer i framtida, og produksjon av det er lurt å legge tett opp til der krafta produseres, sier Hanssen.
For langt unna må det gå linje mellom hvor det krafta produseres og til en eventuell hydrogenindustri, noe Hanssen påpeker er dyrt og store naturinngrep.
– Derfor har vi som prinsipp at hydrogen bør ligge ganske naert, og hvor er en vurdering vi gjør sammen de forskjellige arbeidsgruppene.
Troms Kraft er i dag inne i to hydrogenprosjekter; et i Glomfjord i Meløy og et i Grøtfjord i Tromsø.
– Ikke muskler til å gjøre dette alene
Årsaken til at Ymber er med på studiet forteller Martinsen er at de ønsker å kunne påvirke prosjektet.
– Vi synes dette er en god ide og vi vil vøre med på å påvirke dette slik at det blir det beste for regionen. Og så er dette store saker. Uansett hvor liten vindpark det blir, så er det en kjempeinvestering. Ymber har ikke muskler til å gjøre dette alene, forteller han.
Og dette sier Martinsen også er en «økonomisk gulrot».
– Hvis det blir at en kommune får en vindpark, vil den få ganske stor årlig økonomisk inntekt. Både gjennom eiendomsskatt og produksjonsavgift og slikt.
– Kommunene i Nord-Troms eier Ymber og vil få økt utbytte, og de er også medeiere i Troms Kraft gjennom Troms Holding og utbyttet kommer da i form av prosjektmidler til regionen, legger Hanssen til.
I følge dem vil det med dagens modell bety en økt inntekt på mellom 40 til 45 millioner kroner for produksjon av 1 TWh i året.
– Nord-Troms har potensiale for cirka 5 TWh produksjon, noe vi ikke sier vi ønsker å produsere, men vi tror det er fullt mulig å få til 1 TWh.
Vindrik region
– Hvorfor vindkraft i NordTroms?
– Vi ser på Nord-Troms fordi det er et av de mest vindrike områdene i hele Troms. Det egner seg godt for vindkraft, slik vi ser det, sier Hanssen.
Hanssen legger heller ikke skjul på at det er utfordrende å få til utbygging av vindkraft – spesielt med tanke på reindriftsnaeringen.
– Derfor er vi veldig opptatt av å ha en god dialog med reinbeitedistriktene. Troms Kraft er fullstendig klar over at det er krevende å bygge vindkraftverk i en kommune; krevende for reindrifta, for det vil ha konsekvenser for de, og for befolkningen som må forholde seg til et slikt anlegg i kanskje et område de har et forhold til eller bruker, sier Hanssen.
– Men vårt oppdrag er å sørge for at bedrifter og folk i Nord-Troms og Nord-Norge
har nok kraft.
Kraftoverskuddet blir borte
Da er spørsmålet om det er et behov for det. I følge NVEs prognoser, er det ikke et behov i dag. Men om få år er kraftoverskuddet Nord-Norge brukt opp.
– Kraftoverskuddet i NordNorge er i dag på fem til seks TWh. Det ser man for seg er brukt opp innen fem til ti år. Antagelig går det fortere, sier
Martinsen.
Årsaken er elektrifiseringen av petroleumsanlegget på Melkøya, transportsektoren, datasentre og havbruks- og fiskerinaeringen (hydrogen).
– Det andre problemet er at vi har et tynt kraftnett. Grunnen for at vi har hatt så lave strømpriser er jo fordi vi har hatt stor kraftproduksjon, men ikke fått den ut.
Det betyr i følge Martinsen og Hansesn at om få år er kraftoverskuddet her borte, og regionen må få tilført kraft fra andre regioner. Da vil strømprisene stige betydelig.
– Veksten er mye kjappere enn det NVE sier også. Det tar mellom syv til ti år å få bygget ny kraftproduksjon, så det haster egentlig, mener Martinsen.
Hanssen sier at hvis kommunene ønsker vindkraft, vil de tidligst begynne å produsere kraft en gang mellom 2030 og 2035 – hvis en slik prosess går «på skinner» for kraftprodusentene.