Reiselivet går sammen for å utdanne flere lokale guider: – Det haster å få dette på plass
Reiselivsnaeringen tar grep for å minimere antall skredulykker. Reiselivssjefen i Visit Lyngenfjord mener det haster å sertifisere flere lokale fjellførere.
I vår region går en vinter sjeldent forbi uten at et snøskred har krevd menneskeliv. De samme omgivelsene som vekker begeistring, spenning og aerefrykt hos både lokale og tilreisende, er også dødelige.
De siste 20 årene har 55 mennesker mistet livet i snøskred i Troms. Fylket ligger dermed på landstoppen.
Forrige vinter mistet fire personer livet i to snøskred i Lyngen i løpet av bare én uke. For lyngsvaeringene har lyden og synet av redningshelikoptret blitt et normalt skue på vinterstid.
Men dette vil reiselivsnaeringen nå gjøre noe med.
– Det er et skrikende behov etter flere lokale guider. Erfaring og statistikk viser at de fleste ulykkene skjer på turer som ikke er guidet. Det er saerdeles viktig å utdanne flere, og det haster. Vi har ikke flere å miste, sier reiselivssjef i Visit Lyngenfjord, K. Richard Paulsen.
Informasjon og utdannelse
Arctic 365 er et klyngenettverk for reiselivsbedrifter som arbeider med utvikling av vinterturismen til Nord-Norge. Nå har selskapet fått med NVE, UiT, politiet, Innovasjon Norge og Troms og Finnmark Fylkeskommune på prosjektet «Nullvisjon for dødsulykker i fjellene».
Prosjektet er todelt, forteller klyngeleder Børre Berglund.
– På den ene siden må vi informere bedre om skredfare, og i kanaler som når fram til skiturister. Slik skal vi forberede de bedre enn i dag. På den andre siden vil vi utdanne flere lokale guider som har et varig tilhold i Nord-Norge og som kjenner de lokale forholdene godt. Mange av de som guider i Nord-Norge i dag er utenlandske. De er dyktige, erfarne og godt utdannet, men mange av de har ikke den lokale kjennskapen til klimaet, som er annerledes i Nord-Norge sammenlignet med for eksempel Alpene. Den beste kombinasjonen for en guide er utdannelse og lokalkunnskaper om forholdene, men det er for få fra nord som tar disse knallgode utdanningene, sier Berglund.
Skal se på ulike virkemidler
Og det er her innsatsen skal legges ned. Ikke ved å opprette en egen guideskole, men å stimulere lokale til å ta eksisterende utdanninger. Utfordringen er at en utdanning som for eksempel tindevegleder er både dyr, tidkrevende og ofte er jobben sesongbasert.
– Vi må mobilisere og legge til rette for at flere vil ta slike utdanninger. For eksempel med å gå i dialog med skolene for å skreddersy et tilpasset kurs i nord. Kanskje kan reiselivsbedrifter finansiere utdanningen mot at guiden binder seg til jobben i noen år?
For å sørge for at fjellførerne holder seg i regionen vil de også se på organiseringen av guidevirksomhetene.
– Kanskje må de struktureres som større enheter slik at bedriftene har råd til å lønne guidene året rundt, sier Berglund.
Hvilke virkemidler de ender opp med å bruke er ikke bestemt. Berglund er derimot veldig bestemt på at vi ikke kan stå i den situasjonen vi gjør i dag.
– Det er tre grunner til at vi starter dette prosjektet. For det første påfører redningsaksjoner hjelpekorpsene, kommuner og staten ekstra kostnader. Det er ikke en baerekraftig bruk av ressurser. Det andre er at ulykkestallene ikke går ubemerket hen i reislivsmiljøet. Slike ting kan påvirke omdømme til en destinasjon, og lokalbefolkningen ser fortvilet på at aktører slipper uforberedte turister inn i fjellene. Det tredje, og det viktigste; vi har ikke flere liv å miste, sier Berglund.
Stor etterspørsel
Visit Lyngenfjord, som holder til i et av de mest skredutsatte områdene, er et av destinasjonsselskapene som samarbeider med Arctic 365.
Reiselivssjef K. Richard Paulsen forteller at det ikke står på etterspørselen i markedet.
– Vi får mange henvendelser fra turister som ønsker guidede turer, men vi har for få guider og klarer ikke levere til alle. Det er en stor bekymring for oss. Pågangen og etterspørselen har vaert stor, og da må vi håndtere det på en forsvarlig og god måte, sier Paulsen.
I år sluttet selskapet å markedsføre toppturer i skredterreng.
– Vi markedsfører kun turer som går under 30 grader. Vi vil få fram at vi har mange fine og skredsikre områder man kan gå på tur i, men vi må også favne om de som oppsøker mer ekstreme områder. Da trenger vi flere guider og et enda bedre forebyggende arbeid, sier Paulsen, og viser til blant annet Lyngen og Nordreisa kommunes SMS-varsling forrige vinter.
– Informasjonsflyten er vanskelig siden vi i hovedsak har utenlandske turister. Å nå ut på en riktig måte har ikke alltid vaert lett, men vi har sendt ut informasjon til overnattingsstedene om hvordan man skal forholde seg til farene. I tillegg jobber vi opp mot turoperatørene på hvordan man skal forholde seg til vintersesongen, sier Paulsen.
Mangler finansiering
Børre Berglund jobber fortsatt med finansieringen til prosjektet. De trenger foreløpig 2,2 millioner kroner, men Fylkeskommunen har allerede bidratt med 728 500 kroner.
– Vi har enda litt å gå på, men jeg tror vi når opp. Når finansieringen er på plass, setter vi i gang med å jobbe med å få ut informasjon og utdannelse av guider, sier Børre Berglund.