Det er ikke klart hvor mye hver part skal betale for å få vannforsyningen på plass.
Kvaenangen kommunestyre har takket nei til en engangssum på 750 000 kroner fra Nye Veier AS, for at kommunen selv skal ta ansvaret for å etablere og holde nye Kvaenangsfjelltunnelen med vann i all framtid.
Det fremgår av kommunestyrets protokoll fra sist møte.
Vann på hjul-løsning
Det skal vaere vannforsyning som en del av brannberedskapen i alle tunneler, og ifølge tunnelsikkerhetsforskriften fra 2019 skal det vaere hydranter i naerheten av portalene og innvendig med mellomrom som ikke overstiger 250 meter.
Dersom dette ikke lar seg gjøre, er det påbudt å sikre at tilstrekkelig vannmengde er tilgjengelig på annen måte.
På grunn av avstanden til infrastruktur og frostproblematikk på Kvaenangsfjellet, kan det bli utfordringer med vannforsyningen her. Det skriver Asplan Viak i deres risiko- og beredskapsanalyse utført for entreprenøren.
– Lite fristende deal
Derfor er partene enige om at kommunene skal ha «vann på
hjul» som løsning. Kvaenangen kommunes tankbil skal imidlertid vaere for liten, og kommunen og Nye Veier er ikke enige i hvor mye selskapet skal bidra med.
Tilbudet på 750 000 kroner fra Nye Veier ble skrotet, og i saksfremlegget til kommunestyret står det at det beste brannfaglige alternativet må vaere at selskapet selv etablerer permanent vann i tunnelen.
– Å kjøpe en tankbil og drifte den overstiger langt, langt over 750 000 kroner. Og jeg vil tro alternativet med å lage koblinger med vann i tunnelen beløper seg på mye mer enn det. Det var rett og slett en lite fristende deal for oss, sier ordfører Eirik Losnegaard Mevik (Ap).
Han legger til at det ikke er kommunen som skal vaere ansvarlig for at beredskapen kommer på plass i tunnelen langs E6.
– Vi rykker ut med brannmannskapet hvis det blir brann, men dem må sørge for at det er slukkemidler når våre menn og kvinner kommer frem, sier han.
Flere forhandlingsmøter
Det skal ha vaert gjennomført flere forhandlingsmøter med det statseide selskapet som nå bygger to tunneler på fjellovergangen.
Møtene har ikke ført frem, og selskapet opprettholdt sitt tilbud som endelig. Kommunedirektør Karin Kristensen er klar på at det har vaert gode forhandlingsmøter:
– De har hele tiden vaert veldig opptatte av hvordan vi kan løse dette, sier hun.
Kommunen, som per i dag ikke er i brannsamarbeid med noen andre kommuner, har i handlings- og økonomiplanen fra 2023 til 2026 allerede planlagt å gå til innkjøp av en ny tankbil i brann.
Meningen var at denne skulle skaffes i 2024 - etter at tunnelen har åpnet.
– Vi har riktignok en brannbil som er ganske ny og som har gått lite, men den har for lite kapasitet for behovet som kan oppstå i en tunnel. Hvis vi skulle tatt ansvaret måtte den ha blitt skiftet ut og da ville prosessen ha blitt fremskyndet. Det tar dessuten noen år å få på plass en ny, sier hun - som dermed mener de har for dårlig tid.
– En minnelig løsning
Seniorrådgiver i Nye Veier, Geir Idar Foshaug, sier det ikke er gitt at kommuner det bygges tunnel i, blir tilbudt pengekompensasjon slik som her.
– Vi så på tilbudet som en minnelig løsning, som er tilsvarende det vi ville ha brukt for å etablere vann der oppe på yttersiden av tunnelen. Brannvesenet har selv i analysen sagt at det eneste farbare er vann på hjul, og at dagens tankbil på tre kubikk er for liten. De ønsker mer, sier han.
Han mener tilbudet deres er tilstrekkelig, siden en ny tankbil også ville ha økt den generelle beredskapen i kommunen.
– De har jo rådhus, skoler og mange andre objekter som
også blir sikret.
Ekstratiltak
Foshaug sier bilistene, uansett utfall, får en trygg tunnel etter gjeldende lovkrav selv om det ikke etableres vann i den.
Brannberedskapen økes ytterligere ved at det tilføres kameraer inne i både Kvaenangsfjelltunnelen og Mettevolltunnelen. Dette skal ikke vaere lovpålagt, og er ekstratiltak.
– Det gir veitrafikksentralen muligheten til å se flere steder i tunnelene hvis det skjer noe. Det trenger ikke vaere bare ved brann, det kan vaere nyttig ved stans i et kjøretøy. Man er jo tross alt langt oppå fjellet hvis noe skulle skje.
Risiko- og beredskapsanalysen har tatt utgangpsunkt i en frekvens som tilsier at det henholdsvis vil vaere 0,008 og 0,007 branntilløp per år for