Dette mener Klima- og miljødepartementet er helt greit: – Det er en katastrofe å se
Her har det dødd fisk hvert år siden elva ble regulert. Kommunen og fylket ønsker en minstevannføring, men lokaldemokratiet blir ikke hørt.
Det var ikke et uvanlig syn som møtte Villy Ballovarre i Kåfjordelva onsdag 16. november. Midt i den tørrlagte elva, like ovenfor kraftstasjonen i dalen, fant han en dam full av småfisk.
Han visste hva han ville møte på, for det har han sett uttallige ganger før:
– Det er jo det vi er vante til i denne elva vår, at fisk dør. Det skjer hver gang elva fra Ankerlia og nedover til kraftstasjonen tørrlegges.
For på vinteren går det stort sett ikke vann i elva ovenfor kraftstasjonen. Troms Kraft Produksjon er ikke pålagt å ha noe minstevannføring.
– En katastrofe
Den onsdagen ringte han Terje Gundersen, som kom med bøtte og håv, for å hjelpe til med å flytte fiskene fra dammen til nedenfor kraftstasjonen.
– Jeg har plukket ut djevelsk med yngel opp igjennom årene. Og så lenge man finner yngel så er jo elva liv laga, sier Ballovarre.
Dagen etterpå gikk de to igjen til en annen dam på øversiden, hvor Gundersen anslo det var rundt 30 småfisk.
– Det er jo en katastrofe å se dette. Det er enormt med yngel som vi finner. De har sagt at det ikke er fisk i elva – det er bare tull, sier Gundersen.
Når elva effektkjøres – at vann går gjennom turbinene for å produsere strøm – øker og synker vannstanden svaert fort.
Det kan forringe levevilkåret for fiskene i elva, samt tørrlegge og ta livet av fisk.
– Det går så fort at yngelen blir tørrlagt og dør. Det har vi dokumentert over mange år. For å få løst dette må de slippe vann ovenfra, få en minstevannføring i elva, eller sette sperre slik at fisken ikke går ovenfor kraftstasjonen.
I helga førte de igjen fastgått fisk fra dammer til nedsiden av kraftstasjonen.
– Miljøkriminalitet
I desember 2021 vedtok fylkestinget, ved rullering av vannforvaltningsplanen for Troms og
Finnmark, at det kan gjøres miljøtiltak for elva som går ut over kraftproduksjonen – som for eksempel minstevannføring.
Men i starten av november i år viste det seg at myndighetene har satt endret på vedtaket uten å forhørt seg med verken Kåfjord kommune eller Fylkestinget.
– Her har Troms Kraft lobbyert bak ryggen på kommunen og fylket. Det er ganske alvorlig – det er vi som blir skadelidende av det, mener politiker Svein O. Leiros (Sp).
Han priser Ballovarre og Gundersen som står på og dokumenterer tilstanden til livet i elva, som tross alt har vaert en svaert god fiskeelv før utbyggingen i 1971, og har en stamme av den anadrome fisken sjørøye.
– Dette er jo beviset på hvor
– Vi fikk svar ganske kjapt, men det inneholdt bare dokumentasjon på noe allerede vet. Jeg vet at Troms Kraft har hatt innspill inn til det arbeidet, og det er det vi ønsker innsyn i, sier Lyngstad.
Derfor har de tatt kontakt med Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK), for å ta saken videre.
– Vi gir oss ikke her på noe, poengterer han.
Et av mandatene til direktoratsgruppen er at de skal «bidra til involvering og medvirkning for alle interessenter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå».
– Jeg spurte representanten fra Miljødirektoratet om de mener at de har oppfylt det mandatet. Da fikk jeg beskjed om at de ikke ønsket å svare, og ba meg sende det på e-post, forteller Lyngstad.
– Blir lokaldemokratiet hørt i denne saken?
– Det er ikke en ordentlig demokratisk prosess. Vi er sterkt kritisk til den måten de gjør det på. Vi har vaert frustrerte, oppgitt og til og med sint, sier han og legger til:
– Det er sjeldent jeg blir fyrt, men i denne saken har jeg blitt det. Det er det ingen tvil om.
Full støtte fra fylkesråden
Fylkesråd Karin Eriksen (Sp), som leder Vannregionutvalget i Troms og Finnmark, mener også at lokaldemokratiet ikke blir hørt om Kåfjordelva.
– I denne saken synes jeg ikke
kommentar på Facebook.
Avviser samarbeidspåstanden
Miljødirektoratet svarer i en epost til Framtid i Nord at påstanden om at det har skjedd etter samarbeid med kraftprodusenten stemmer ikke.
– Nei, det stemmer ikke at Miljødirektoratet har endret prioriteringen etter samarbeid med kraftprodusenten Troms Kraft. Det har ikke vaert andre aktører enn NVE og Miljødirektoratet som har vaert involvert i prosessen med tilrådningen, skriver Martine Bjørnhaug, seniorrådgiver i vann- og kunnskapsavdelingen i Miljødirektoratet.
Videre skriver Bjørnhaug at de mener fylket og kommunen har blitt hørt i den grad de har krav på.
– De regionale vannforvaltningsplanene er planer etter Plan- og bygningsloven og vannforskriften, og skal fastsettes av sentrale myndigheter. Det er altså departementene som endelig fastsetter planen, og dermed også hvilke vassdrag som får miljømål som kan medføre krafttap, skriver hun.
Krafttap framfor miljø
Men Klima- og miljødepartementet (KLD) godkjente de oppdaterte vannforvaltningsplanene for hele landet, 31. oktober i år.
Her gikk de for «middels lavt» scenario – hvor Kåfjordelva ikke er prioritert.
Kåfjordelva har ikke vaert et spesifikt tema i arbeidet med departementenes godkjenning.
Det forteller statssekretaer i Klima- og miljødepartementet, Aleksander Øren Heen (Sp).
– Direktoratene har vurdert kost og nytte ved regionenes forslag. Når alle regionene har foreslått sine vassdrag, skal vi ha et helhetlig blikk, forteller han.
Selv om kommunen og fylket mener de ikke er blitt hørt, sier han det ikke er helt riktig. Departementet har hatt møte med Vannregionmyndighetene i forbindelse med tilrådningen de fikk fra direktoratene.
– De regionale forslagene har dannet grunnlaget for direktoratets vurderinger, men alle regionenes forslag er ikke godkjent i den nasjonale godkjenningen. Det er etter en avveiing av hensynet til miljøforbedringer på den ene siden, og krafttap og reguleringsevne på den andre.
– Har regjeringen satt krafttap framfor miljøet i elvene?
– Ja, i de vannforekomstene det ikke er godkjent høyere miljømål som forutsetter tiltak som vil gi krafttap, har man latt hensynet til kraftproduksjon komme foran miljøforbedringer i form av vannslipp.
– Men det kan fortsatt vaere aktuelt med andre miljøforbedrende tiltak som ikke gir krafttap, legger Heen.
Nå skal fylkestinget ta opp saken igjen etter nyåret.
I mellomtiden fryser fiskene til is i den tørrlagte Kåfjordelva. «Revisjon av konsesjonsvilkårene ble av Troms og Finnmark fylkesting/ fylkesråd vedtatt i sak til kategori 1.1. Ved behandling i direktoratet ble kategori endret til 1.2, uten at lokal vannmyndighet ble gitt tilstrekkelig mulighet til å komme med innspill. Vannregionmyndigheten for Troms og Finnmark vedtar at revisjon av konsesjonsvilkårene fra Kåfjordelva, i tråd med politisk vedtak, skal ha kategori 1.1. Vedtaket oversendes NVE, og legges ved saka revisjonssaka som en supplerende uttalelse fra vannregionmyndigheten, samt legges som vedlegg til saka ved oversendelse fra NVE til OED».
Som grunnlag for godkjenningen, ga Miljødirektoratet og NVE en tilrådning på vannkraftområdet. Her har de vurdert kost-nytte for hvert vassdrag, og satt opp fire scenarioer:
Høyt, middels høyt, middels lavt, og lavt. De er basert på både det totale kraftapet og hvor mye nytte eventuelle miljøforbedringer vil gi.