Forfatter og mangeårig NRK-journalist Laila Lanes er aktuell med ny bok. I boka «To prosent norsk», som er like om hjørnet, reflekterer hun rundt etnisitet, identitet og fornorskningens konsekvenser i nord.
– Boken er i trykken og kommer ut om en ukes tid. Det er en faktabok som er ispedd mine personlige betraktninger, sier Laila Lanes.
Lanes er bosatt i Tromssa/ Tromsø men er opprinnelig fra Vuosvankka/Furuflaten i Lyngen kommune. Hun har de siste 35 årene arbeidet for NRK, og har de senere årene hatt et saerlig ansvar for statskanalens kvenske nyhetsformidling, NRK kvääni, som ble lansert i desember 2017. Denne høsten har hun imidlertid trappet ned til halv stilling:
– Jeg ønsker å gjøre andre ting, som man ellers aldri får tid til.
Hennes bakgrunn fra Lyngen har naturligvis preget bokens innhold:
– Det har vaert en prosess der jeg har måtte sette meg inn i min egen historie og bakgrunn, men også familiens og bygdas historie. Det startet med at jeg oppdaget mine kvenske aner. Det samiske i bygda kjente vi til, samtidig som den samiske bevisstheten har vaert økende helt fra 1970-årene. Men det var stilt rundt det kvenske.
Lanes er for øvrig også styreleder i Slekt og Data Nord, som er et distriktslag under Slekt og Data. Distriktslaget består av syv lokallag som blant annet arrangerer en rekke kurs, foredrag og uformelle møteplasser der en kan få hjelp til å finne sine røtter.
Arbeidet med boken har pågått over flere år og har på flere måter vaert tidskrevende:
– Jeg har på den ene siden hatt full jobb ved siden av, og på den andre siden har jeg trengt tid til å få min egen identitet på plass. Det har også vaert en mental prosess oppi det hele, sier hun.
– Dette er på en måte min reise inn i den kvenske historien og min kvenske identitet, som jeg ikke visste noe om for ti til femten år siden, men som jeg sakte men sikkert oppdaget etter at jeg begynte med slektsforskning, sier forfatteren.
– Jeg fant mange aner til Tornedalen og har blant annet viet et eget kapittel til Tornedalen, og håper boken kan vaere interessant også for dagens tornedalinger. I dag vet jeg noe helt annet om meg selv og min bakgrunn, og egentlig hele Lyngenfjordens bakgrunn.
Kvenske aner
– Min farmor var datter til Henrik Aho som kom til Storfjord fra Oulu. Og min farfar snakket «finsk», som de kalte det på Furuflaten. Ryktet sa at han hadde laert det i Finland. Men de hadde nok snakket finsk, eller kvensk, på kjøkkenet der i huset. Gjennom mitt arbeid har jeg funnet at de to eldste av farfars sønner, som var født før 1920, står oppført som kvener i folketellinga for 1920, sier forfatteren.
Hun har også tatt en dna-test, for å kvalitetssikre resultatene fra slektsforskningen, som hadde vist et stort omfang av kvener:
– Testen viste at jeg har 95 prosent finske aner og kun to prosent norsk (herav boktittelen «To prosent norsk», journ. anm.) Jeg leter fortsatt etter de to norske prosentene, sier hun.
Også andre «kvenske tegn», som hun sier, er viet plass i boken:
– Jeg har for eksempel sett på dialetktord, som blant annet min mor brukte. Det viser seg at mange ord som jeg tidligere trodde var samisk, kommer fra det kvenske språket.
– Dette er boken jeg selv skulle ønske at jeg hadde da jeg begynte denne prosessen, sier Lanes.
Hele Lyngenfjorden
I tillegg til egen slekt har Lanes i boken tatt for seg den kvenske
Lanes har viet et helt kapittel i boken til Tornedalen. Her er et bilde fra boken, tatt i vakre Vasikkavuoma i Pajala, og kjent som nordens største slåttemyr. historien i hjembygda Furuflaten, i Lyngenfjorden med kommunene Lyngen, Storfjord og Kåfjord, samt på Nordkalotten for øvrig.
Hun mener å ha funnet et sterkt skille ved Lyngenfjorden:
– Jeg så plutselig at Norgeshistorien øst for Lyngen er en annen enn den norrøne historien som gikk opp til Malangen/Balsfjord, her i øst var historien basert på forbindelsen til folkene som kom øst, fra Finland og Nord-Sverige og til dels Russland, sier hun.
Lanes sier hun hadde et behov for å se den kvenske historien rundt Lyngenfjorden i en helhet, og at det har vaert utrolig mange flere kvener enn det man får inntrykk av i dag.
– Jeg er forfaer over omfanget. Det er et stort paradoks for meg at vi har denne historien og at ingen har snakket om det. Og man spør seg jo hvorfor, sier Lanes.
«Jeg føler jeg skylder våre forfedre å fortelle min samtid om hvem de var, hva de kom fra og hva de var utsatt for. At det ikke var noen rettferdighet i måten norske myndigheter behandlet dem på. Det var ingen grunn til mistenkeliggjøring av et helt folk, og i dag kan det, i etterpåklokskapens lys, heller ikke forsvares at norske myndigheter tok fra folk språket deres. Det har vaert en viktig begrunnelse for å skrive denne boka.» (Utdrag fra boken To prosent norsk)
Møtt på kvister
Arbeidet med boken har pågått over flere år og i en tid som av mange omtales som «den kvenske våren», der stadig flere har oppdaget kvenske aner.
– Den oppvåkningen vi ser innen det kvenske er veldig artig, og jeg har fått se det på naert hold gjennom min jobb i NRK Kvääni. Det er en spennende jobb, og har naturligvis gitt meg mange kilder til boka, men også ideer og push til å skrive, sier hun.
På spørsmål om hun har møtt noen kvister underveis i prosessen, svarer Lanes slik:
– Jeg har møtt kvister hele veien. Det går for eksempel på hvor mye man kan utlevere, det å hensynta det personlige og det private. I tillegg er dette en omfattende historie som skal gjengis på noen kapitler, og samtidig skal det ikke vaere for overfladisk.
– Det har vaert en lang, men utrolig spennende vei.