Ingenting forener ytterkantene mer enn hets mot kvinner
Først ble Sumaya Jirde Ali grovt og klart rasistisk sjikanert av Atle Antonsen. Så fulgte en forutsigbar kloakkstrøm i kommentarfeltene til Resett, Document og Human Rights Service, med full støtte og vel så det til komikeren Antonsen og opptrappet sjikane av forfatteren og samfunnsdebattanten Ali.
Men det stoppet ikke der. Ikke denne gangen heller. At den politianmeldte, nattlige bar-hendelsen utløste aktivitet på sosiale medier, også fra norske muslimer, var jo å vente. Og for Ali selv var det kanskje ikke overraskende at en del av disse kommentarene hadde påfallende likhetstrekk med den nevnte kloakkstrømmen fra sinte hvite menn.
Forsøk å gjette hvilken av de to ytterkantene følgende utsagn kom fra: «Har sagt det og sier det igjen, LANDET NORGE ER I FERD MED Å BLI totalt ødelagt.» Avsender er forretningsmannen Tommy Sharif, som bekymrer seg over det han ser som en normoppløsning blant muslimer her i landet.
I sitt Facebook-innlegg, typisk for reaksjonene, fastslår han at utesteder med alkoholservering er haram, det vil si forbudt etter Koranen. Så spørsmålet blir hva Ali hadde å gjøre på en bar. Sjikanerende banneord med caps lock bryter tydeligvis ikke med noen normer i denne sammenheng.
Debatten går, blant annet på Facebook-gruppen «Samfunnsengasjerte norsk-pakistanere» med 13.000 medlemmer. Noen forsvarer Alis rett til å ferdes hvor hun selv vil, noe andre forsiktig sagt er uenig i. Anklagene om å vaere uislamsk ville neppe ha rammet en mann, mener Linda Noor i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk. På NRK forleden pekte hun på en ukultur som må fram i lyset.
For 15 år siden ble NRK-medarbeideren ble Kadra Yusuf angrepet på byen av «sine egne» for å ha kritisert kvinnesynet i Koranen. Nå konstaterer hun at muslimske kvinner stadig rammes av både rasister og «moralpolitiet»; ingenting forener ytterfløyene mer enn hets mot kvinner.
Det må renskes opp i inngrodde holdninger, på begge fronter – noe som krever et møysommelig arbeid fra krefter som har muligheter til å få de respektive frontene i tale. For det må ikke herske tvil om at norske kvinner, uansett etnisk eller religiøs bakgrunn, skal kunne leve sine liv slik de selv ønsker uten frykt for å bli trakassert – av noen.