Derfor offentligg jør vi skattelistene
Vi offentliggjør skattelistene fordi vi mener det i våre lokalsamfunn må vaere åpenhet også om privatøkonomi. Kort og godt fordi det er viktig. Det er en viktig del av en tradisjonsrik og ganske unik norsk åpenhetskultur.
Innsyn i skattelistene er en viktig forutsetning for at folk skal kunne ha tillit til det norske skattesystemet. Begynner vi å mistenke at de rikeste ikke er med på spleiselaget, eller «stikker fra feltet» i lønnsgaloppen, svekkes hele skattesystemets legitimitet. Det unngår vi best med aerlighet og åpenhet, også om hva vi tjener og hva vi har av verdier i form av gods og gull.
Debatten om økte forskjeller samfunnet hadde blitt langt mindre opplyst om vi ikke hadde fått kjennskap til hva folk tjener, og hva de sitter på av formue. Og ikke minst hva de bidrar med til fellesskapet i form av skatt.
Offentliggjøring av skattelistene har vaert omstridt i alle år. I 2004 lyktes det også regjeringen Bondevik å få flertallet på Stortinget med på en betydelig innstramming for media. Fra da av ble medienes tilgang innskrenket til kun å kunne foreta enkle søk, på samme måte som privatpersoner.
Heldigvis fikk dette misforståtte forbudet et kort liv, for tre år senere vedtok Stortinget at mediene skulle få utvidet tilgang til skattedataene, på samme måte som tidligere. Bare Frp, Høyre og KrF stemte imot.
– Informasjon om inntekts- og skatteforhold er en sentral premiss for samfunnsdebatten. Endringen gir pressen en bedre tilgang til opplysningene i skattelistene, og dette er viktig for å styrke den kritiske debatten om skattemessige forhold, var finansminister Kristin Halvorsens fornuftige begrunnelse for endringen den gangen.
Pressens tilgang til skattelistene, og muligheten til å drive kritisk journalistikk rundt disse, bør vaere en selvfølge i et oppegående demokrati. I dette bildet er det også åpenbart relevant å sette søkelyset på våre fremste folkevalgte og de mest sentrale kommunebyråkater, fordi de representerer en betydelig maktfaktor i et lokalsamfunn.
Siden mediene også er en betydelig maktfaktor i samfunnet, er det en selvfølge at hvermannsen kan få innsyn i redaktørers og journalisters skattbare inntekt og formue. Som vaktbikkjer i samfunnet er denne åpenheten høyst relevant. De som vil må gjerne kalle skattetallene for underholdning. Vi tør påstå det er viktig og vesentlig informasjon om det samfunnet vi lever i og skatter til.