Gir ikke opp kampen om å beholde ungdomsskolen i bygda
FAU ved Skibotn skole kjemper en kamp for å unngå at elevene ved skolen skal måtte pendle gjennom rasfarlig område for å gå på ungdomsskole på Hatteng.
Kristoffer Bruvold og Jeanette Johansen fra Skibotn mener politikerne i Storfjord må snu når det gjelder planene for skolestrukturen i kommunen. De mener vedtaket om å flytte ungdomstrinnet til Skibotn fra og med høsten 2023 må endres.
– Vi mener at det ikke har vaert en bred nok høring om dette i hele bygda. Dette rammer hele Skibotn og vi har derfor innkalt til folkemøte i januar. Det er veldig mange foreldre som lurer på hva som skjer og om skolen på Hatteng er dimensjonert til å ta imot elevene fra Skibotn. Det er mange signaler på at den ikke er det, sier Bruvold.
Sparer lite?
Vedtaket om å kutte ungdomstrinnet på Skibotn ble gjort allerede i sommer og ble begrunnet med en anstrengt kommuneøkonomi. Men FAUmedlemmene har dårlig tro på at det er noe å spare på å flytte ungdomstrinnet fra Skibotn til Hatteng.
– Hvis det er sånn at man må sette i gang en stor oppussing ved skolen for å få inn elevene fra Skibotn, så vil jo det koste. Og hvis man da bruker like mye penger på det som man legger opp til å spare på å legge ned her i Skibotn, så er det jo liten vits, sier Jeanette Johansen, som er FAU-leder ved Skibotnskolen.
Rasfare
Foreldrene peker på at en flytting vil innebaere at elevene må bruke flere timer i buss hver dag og i tillegg pendle forbi det rasfarlige området på E6 ved Falsnes.
– Man må tenke på barnas beste og det er ikke å sitte på buss flere timer i uka. Og hva skjer den dagen en skolebuss med 20 ungdomsskoleelever blir tatt i ras? Det har vaert naere på at biler har blitt tatt tidligere i år. Og ungene har ikke noe valg. De blir tvunget av politikerne, sier Kenneth Bruvold.
Bygda rammes
I tillegg til konsekvensene for elevene peker Johansen og Bruvold på at bygda Skibotn rammes hardt av at skolen bygges ned.
– Naeringslivet må ha rekruttering og vi frykter at mulighetene for dette blir redusert betydelig dersom et fullstendig grunnskoletilbud ikke er på plass. Det er enkelte ting som må vaere på plass for at ei bygd i utkanten skal vaere levedyktig. Skolen er hjertet i bygda og skal vi vaere attraktiv for barnefamilier, så må man ha en skole. Uten den står vi ovenfor en enorm «eldreboom» her, sier Bruvold, og fortsetter:
– Skibotn er det største tettstedet i kommunen, og er sånn sett naturlig å se til for noen som vurderer å flytte til Storfjord. Men når det ikke er fullverdig skole her, så vil kanskje den familien velge Hatteng i stedet.
Til Skibotn isteden
– Men om det er sånn at elevtallene går ned. Er det ikke da en naturlig utvikling å samle elevene på én skole?
– Jo, kanskje det. Men da burde det kanskje vaert motsatt - at Skibotn, som er det største tettstedet, burde fått skolen bygd opp og ikke ned. Da kunne etter min mening elevene pendlet hit i stedet, sier Bruvold.
Ordfører Geir Varvik påpeker at vedtaket om å flytte ungdomstrinnet ble gjort i sommer, og at han ikke kjenner til momenter i saken som skulle tilsi at det blir aktuelt å gå tilbake på vedtaket.
– Sånn sett er foreldrene litt seint ute nå. Jeg har heller ikke fått noen tilbakemeldinger på at det er nødvendig med store ombygginger på skolen på Hatteng for å få plass til Skibotnelevene. Jeg hører at FAU på Skibotn sier det, men jeg forholder meg til det vedtaket som er gjort og at elevene begynner på Hatteng skole i august 2023, sier Varvik.
Tungt vedtak
Skibotnvaeringen innrømmer dog at det satt langt inne for ham å vedta en nedleggelse av ungdomstrinnet ved bygdas skole.
– Det var ikke noe saerlig, nei. Jeg stemte imot, men var på det tapende laget i det kommunestyremøtet. Så demokratiet har sagt hvordan det skal vaere og det forholder jeg meg til, sier Varvik.
ker, men er et kvalitetsstempel som forteller at kommunen arbeider godt, målbevisst og helhetlig innenfor sine tilgjengelige rammer, sier Melhus.
Gjennom nåløyet
Trygg Trafikk har i samarbeid med fylkeskommunene utviklet godkjenningsordningen som drøyt 150 kommuner på landsbasis har klart. Skjervøy er den niende kommunen i Troms og Finnmark, og den andre i NordTroms, etter Storfjord, som passerer nåløyet.
Og for å markere hvor inngripende og helomspennende trafikksikkerhetstankegangen er, så hadde en rekke sektorledere og andre kommunale ledere møtt opp på i kommunestyresalen på Rådhuset tirsdag - anført av kommunedirektør Cissel Samuelsen og med Ørjan Albrigtsen som fornøyd ordfører.
Bevisstgjøring
Kommunedirektør Samuelsen sier at det ligger en betydelig jobb bak.
– Vi har hatt en kommuneplanlegger, Marie Hatteberg Leivestad, som har holdt tråden i dette og som har jobbet opp mot blant annet skoler, barnehager og helsestasjonen. Det er jo sånn at mye av disse tingene gjøres i mange kommuner uansett, trafikksikker kommune eller ikke. Men dette handler om å bevisstgjøre og systematisere det, slik at alle i organisasjonen går i samme retning og har trafikksikkerhet på agendaen, sier Samuelsen.
Fortsetter jobben
Melhus sier at Skjervøy har all grunn til å vaere fornøyd med ståa per nå, med den jobben som er gjort med dokumentasjon og tiltak i kommunen. Men både Melhus og Samuelsen påpeker at det også på mange måter er nå jobben begynner. Kommunen er ikke i mål selv om godkjenningen er på plass.
– Nei, vi er ikke i mål. Det er fortsatt ting å jobbe med. Så har vi fått 75.000 kroner til diverse mindre tiltak som for eksempel kan vaere fotgjengeroverganger, lyssensorer og lignende. Samtidig gir denne godkjenningen oss muligheten til å søke på ekstra midler til flere tiltak. Det er positivt, sier Cissel Samuelsen.