- Fra krise til velfungerende tjeneste

Alle som har å gjøre med barnevernet i Nordreisa fortjener en solid honnør for å ha jobbet seg gjennom krisetilstander, til nå i 2022 å vaere en velfungerende tjeneste. Slike endringer kommer ikke av seg selv og vi vet at det er lagt ned en god jobb i mange ledd over tid. Godt jobba!

I lokalpolitikken er det ofte sterkest oppmerksomhet på de tjenestene som ikke får det til å fungere. Men vi må huske på å feire også når det lykkes med å gjøre gode endringer. Barnevernet i Nordreisa er et slikt eksempel.

I mange år har ulike kommunestyrer fått på bordet rapporter om et barnevern manglende oppfølging av frister, høyt sykefravaer og naermest krisetilstander.

Det er de siste årene satt i verk ulike tiltak. I barnevernets tilstandsrapport som kommunestyret fikk til behandling i sitt møte 19. desember, er det på en god måte presentert hva barnevernstjenesten gjør og hva status er i dag. Det vil alltid vaere ting som må jobbes med og forbedres, men som kommunestyre kan vi nå vaere tryggere på at de barna som trenger det får “nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid” slik loven krever.

Vi mener det er av stor interesse å få vite mer i detalj hvordan prosessene har foregått og hva som er de viktigste årsakene til de positive endringene. Oppvekst- og kulturutvalget har derfor bedt om en redegjørelse på det. Uansett så kan vi naermest fastslå at endringen er kommet fordi det har vaert god ledelse fra overordnet administrativt nivå i Nordreisa. Og selvfølgelig at de ansatte i barnevernet i Nordreisa selv har gjort det som har vaert nødvendig for å få til endringer. Vi tror noen av nøklene til dette er at de ansatte har god kompetanse og har hatt svaert høyt arbeidsnaervaer i 2022.

Det er grunn til å sende en stor takk til alle de som er og har vaert involvert i denne prosessen. Dere har gjort en god jobb som ett hvert kommunestyre kan vaere stolt av. Og ikke minst - stå på videre med den svaert viktige jobben dere gjør for barn, unge og familier i vår kommune.

Vi viser til vedtak i Helse Nord om ny praksis vedrørende informasjon om helsetilstand etter ulykker og andre alvorlige hendelser, som ble formidlet til Nordnorsk Redaktørforening og redaksjonene 15. desember.

Vi reagerer kraftig på de nye retningslinjene Helse Nord nå innfører. Slik vi har forstått arbeidet i forkant, har det vaert gjort omfattende vurderinger rundt personvern, og i svaert liten grad behovet samfunnet har for informasjon etter slike hendelser. Vi har forståelse for dilemmaene helseforetakene står i når de vil beskytte enkeltpersoners helseopplysninger, men løsningen er ikke å stanse all informasjon til mediene.

Når biler kolliderer på veien eller hus brenner, er det ikke bare en privatsak. Det er hendelser som involverer offentligheten og som innbyggerne må få kjennskap til. Redaktørstyrte medier har en viktig rolle i slike sammenhenger, i å bringe nøktern og kvalitetssikret informasjon. Overordnede og anonymiserte opplysninger om hvordan det går med skadde personer er nødvendig informasjon – ikke bare fordi vi bryr oss om hverandre og bekymrer oss for hvordan det har gått, men også for på tilstrekkelig grunnlag å kunne diskutere prioriteringer, kontrollere myndighetene og ha tillit til institusjonene i samfunnet vårt.

Ulykker og andre alvorlige hendelser vil vaere tema i et lokalsamfunn uansett. Informasjon gjennom mediene bidrar til å dempe ryktespredning og teorier, og trygger befolkningen. Den siste tiden har vi merket en innskjerping av praksis hos sykehusene, og vi har allerede mange eksempler på ulykker og alvorlige hendelser med store utrykninger og aksjoner fra nødetatene, hvor mediene må basere seg på øyevitneskildringer, politi og dokumentasjon fra åstedet.

Vi mener det er helt nødvendig at vi finner fram til en praksis der anonymisert informasjon fra helseforetakenes kan deles med redaktørstyrte medier. Fullstendig taushet fra de mest kompetente kildene er ingen god løsning for noen. Vi bidrar gjerne i dialog rundt hvordan dette kan gjøres i tråd med intensjonen både i personvern- og offentlighetslovgivningen.