Skal finne ut om fornorskningen ha helse: – Vi vet fortsatt altfor lite om
En stor helseundersøkelse skal undersøke koblingen mellom fornorskningen og dårligere levekår.
– Vi vet fortsatt altfor lite om det samiske folkets liv og helse, forteller Runar Myrnes Balto, sametingsrepresentant med ansvar for helse.
Tirsdag hadde han, sammen med forskningsleder Ann Ragnhild Broderstad, gleden av å annonsere den store helseundersøkelsen, SAMINOR 3. Det er tredje undersøkelsen om helse og livskårene i kommuner med samisk populasjon, og skal vaere mye større enn de to første.
Der SAMINOR 1 og 2 inviterte befolkningen i henholdsvis 24 og 25 kommuner, skal den nye undersøkelsen se på hele 50 kommuner fordelt over Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag.
– De to første undersøkelsene var rett og slett for små, med for få inkluderte kommuner, forteller Broderstad.
– Det ble vanskelig å generalisere funnene våre, og vi ser at det sør- og lulesamiske ikke var inkludert nok, fordi vi ikke involverte nok kommuner i Nordland og Trøndelag, legger hun til.
Den nye undersøkelsen starter for fullt I høst, og skal pågå i to og et halvt år. Samtidig skal SAMINOR Ung også gjennomføres, for å kartlegge levekårene
Forskningsleder Ann Ragnhild Broderstad kunne annonsere SAMINOR 3 under et lunsjmøte i Àrdna-bygget tirsdag formiddag.
blant yngre mennesker samiske områder.
Økingen i omfang betyr naturligvis nok at det også kommer en økning på prislappen. For der SAMINOR 2 kostet rundt 30 millioner kroner, har SAMINOR 3 et totalbudsjett på hele 170 millioner kroner.
Viktige tema
i
Det er flere problematiske statistikker de ønsker å samle mer data om, som gjorde seg kjent under de forrige undersøkelsene. Kroniske sykdommer som høyt blodtrykk og diabetes, vold i naere relasjoner og diskriminering er noen av de mer alvorlige problemene som dukket opp.
SAMINOR 3 ønsker å videre kartlegge disse, samt gi nyttig informasjon til bekjemping av disse problemene.
– Den tar analysen av de store voldstallene litt lengre, slik at vi kan finne flere tiltak for å bekjempe det, forteller Balto.
Undersøkelsen skal også videre kartlegge hvorfor mange som kjenner på følelser av diskriminering, og hvordan disse tankene kan påvirke helsa.
– Den skal se på hvordan det er å vaere en del av en marginalisert gruppe, og hvordan diskriminering av selve gruppen påvirker helse og levekår både på gruppe- og enkeltindividnivå. Vokser du opp med skam over hvem du er vil det bygge seg opp en gruppefølelse om at man er lite verdt, forteller Broderstad.
Studere effekten av fornorskningen
Broderstad forteller undersøkelsen kommer til å bli viktig for å finne eventuelle koblinger mellom effekten av fornorskningen og økt antall helseplager blant den samiske populasjonen.
– Per nå kan vi ikke si med sikkerhet om det er en sammenheng mellom langvarig fornorskning og helsefunn i dag. Derfor blir SAMINOR 3 så viktig.
Spesielt skal effekten av det å føle seg mindreverdig undersøkes. Forskeren forteller at flere internasjonale studier har undersøkt koblingen mellom en gruppefølelse av mindreverd og høyere nivåer av problemene man allerede har avdekket. For der SAMINOR 1 og 2 bare så på enkeltindividet, skal den nye undersøkelsen kaste et mye bredere nett.
– Nå ser vi lenger ut, til både naermiljøet og fjernmiljøet. Nå skal vi se på Norge som en helhet.
Broderstad tror mange kjenner på et tap av språk og identitet, og at undersøkelsen kommer til å finne svar på effekten av dette tapet.
– Vi tror vi kommer til å finne sammenhenger mellom det å føle tap og sorg og en del helseindikatorer. Så er vi spente på hvor stor forskjellene mellom de samiske og kvenske gruppene kommer til å vaere i forhold til resten av befolkningen.
Mange flere inviterte
Når 25 ekstra kommuner inkluderes i undersøkelsen, betyr det også at antallet inviterte går opp. Der SAMINOR 2 hadde 43.245 inviterte, vil de nå invitere rundt 80.000 til å delta i den nye undersøkelsen. Håpet er at så mange som mulig deltar i undersøkelsen.
– Det er flere problematiske ting vi ser går igjen i undersøkelsene, blant annet vold i naere relasjoner. Derfor håper jeg at jeg kan bidra til å få dette litt mer ut, slik at vi får så mange svar som mulig. Undersøkelsen er svaert viktig for samisk helse, og det håper vi å kunne fortelle til så mange som mulig.
– En større undersøkelse betyr også at vi har mer data til å bygge gode tjenestetilbud med, legger Broderstad til.
Alle kommunene i Finnmark er invitert, det samme er Tromsøs nabokommuner. Tromsø har derimot sin egen undersøkelse, Tromsøundersøkelsen, og har derfor ikke blitt med i SAMINOR 3.
– Vi har tatt kommuner der vi vet det bor en stor samisk befolkning. Siden vi ønsket å inkludere det sørsamiske mer, har vi vaert i omfattende dialog med den sørsamiske befolknin