Enighet om norsk-russisk avtale
– Det er bra at vi har inngått en fiskeriavtale med Russland, til tross for at vi også i år befinner oss i en ekstraordinaer situasjon, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap).
Norge og Russland har gjennom digitale forhandlinger blitt enige om en fiskeriavtale for 2024. Dette er den viktigste og største bilaterale fiskeriavtalen Norge har.
Dette melder Naerings- og fiskeridepartementet.
– Ekstraordinaer situasjon
– Det er bra at vi har inngått en fiskeriavtale med Russland, til tross for at vi også i år befinner oss i en ekstraordinaer situasjon. Enigheten sikrer en langsiktig og baerekraftig havforvaltning i nordområdene, og er grunnleggende for at vi kan ta vare på torskebestanden
og de andre artene i Barentshavet, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap).
– Det er saerlig gledelig at vi har fått en så høy loddekvote som 196.000 tonn. Dette er den høyeste loddekvoten siden 2018. Vi er også fornøyd med at det ble en såpass stor reduksjon av blåkveitekvoten, fra 25.000 tonn til 21.250 tonn, sier Myrseth, og begrunner dette med at det er usikkerhet om situasjonen for denne bestanden.
– Da er det viktig at partene viser ansvar og reduserer kvoten. Det er også grunn til å trekke fram uer-bestanden, som fortsatt vokser og har kommet opp på et nivå hvor den har blitt en viktig ressurs for norsk fiskerinaering, sier Myrseth.
Mer om kvoter og avtalen for 2024
Forskningssamarbeid Fiskeriavtalen inneholder også tekniske reguleringer for
utøvelsen av fisket, kontrolltiltak og forskningssamarbeid. Det er et langvarig og omfattende forskningssamarbeid mellom Norge og Russland om levende marine ressurser og økosystemet i Barentshavet, og partene ble enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2024.
Bilateral arbeidsgruppe
Russiske forskere er midlertidig suspendert fra å delta i arbeidsgrupper og lignende i Det internasjonale rådet for havforskning, ICES. Kvoterådene for 2024 for de bestandene som Norge forvalter sammen med Russland, er derfor også i år utarbeidet i en bilateral arbeidsgruppe mellom Havforskningsinstituttet og det russiske forskningsinstituttet VNIRO. Arbeidsgruppen har fulgt metodikken og rammeverket som ICES bruker for bestandsvurdering og rådgiving.