Om my­ter og evo­lu­sjon

Grimstad Adressetidende - - PÅ DEN ANNEN SIDE -

Det er eg­net til å for­und­re at det fort­satt fin­nes dis­ku­sjo­ner i opp­lys­te na­sjo­ner om det har fore­gått (og fore­går) en evo­lu­sjon, men enda for­un­der­li­ge­re er den meng­de av ku­riø­se på­stan­der som kan trek­kes fram for å så tvil om det­te. I Dag Erik­sens inn­legg i Grim­stad Adresse­ti­den­de 26.5 ser­ve­res de på rek­ke og rad, men det tar vir­ke­lig av mot slut­ten med på­stan­der som «mo­der­ne gen­etikk kan for­bin­des med Bi­be­lens be­ret­ning om Noas vann­flod…»… «og at DNA vi­ser at men­nes­ke­he­ten stam­mer fra to in­di­vi­der, det så­kal­te gen­etis­ke Adam og hans gen­etis­ke kone Eva». Ja­ha? Hvil­ke vi­ten­ska­pe­li­ge ar­tik­ler er det Erik­sen leg­ger til grunn her? Det­te, sam­men med ut­sagn av ty­pen «De se­ne­re års forsk­ning har vist at li­vet ut­gjø­res av… noen mil­lio­ner mil­li­ar­der ro­te­ren­de mo­to­rer», sam­men med en bok­stav­tro for­tolk­ning av gam­mel­tes­ta­men­tet og an­gi­ve­li­ge be­reg­nin­ger som vi­ser at da­gens an­tall men­nes­ker til­si­er at jor­da bare er 6000 år, gjør det vans­ke­lig å ta inn­leg­get al­vor­lig. Med det sis­te vi­ser ikke bare Erik­sen en grunn­leg­gen­de skep­sis til evo­lu­sjon og bio­lo­gi, men til sto­re de­ler av na­tur­vi­ten­ska­pen.

En mer re­le­vant pro­blem­stil­ling er om man kan ak­sep­te­re mikro­e­vo­lu­sjon (som Erik­sen sier at han gjør), men ikke mak­ro­e­vo­lu­sjon, alt­så at nye ar­ter kan opp­stå. Men hva er den prin­si­pi­el­le for­skjel­len? Mikro­e­vo­lu­sjon kan va­ere alt fra enk­le nuk­le­otid-sub­sti­tu­sjo­ner, til mer om­fat­ten­de mu­ta­sjo­ner til par­ti­el­le ge­nom­dub­li­se­rin­ger, flyt­ting av DNA-frag­men­ter om­kring på ge­no­met (trans­po­si­sjo­ne­ring) og mye an­net som sta­dig fore­går. Der­som ak­ku­rat til­sva­ren­de end­rin­ger ska­per re­pro­duk­sjons­bar­rie­rer så vil vi ha lagt grunn­la­get for arts­dan­nel­se. Vi vet at man­ge av de sto­re evo­lu­sjo­na­ere spran­ge­ne både hos plan­ter og dyr har skjedd ved hele ge­nom­dub­li­se­rin­ger, ofte fle­re, som gir po­ly­ploi­de or­ga­nis­mer. Po­ly­ploi­de or­ga­nis­mer kan opp­stå spon­tant, de fles­te av våre korn­sor­ter og fle­re and­re mat­plan­ter har for ek­sem­pel fler­dob­let kro­mosom­tall. Vi ser også at det har va­ert en be­ty­de­lig byt­te og låne­virk­som­het av gen­frag­men­ter, og så­kalt in­tro­gre­sjon der vi fin­ner bi­ter av DNA fra en or­ga­nis­me igjen i en an­nen, er gans­ke van­lig. Vi vet at hele ge­no­met (den to­ta­le arve­mas­sen) er mye mer va­ria­bel enn man tid­li­ge­re an­tok, og at den også be­står av sto­re meng­der DNA som ikke er pro­tein­ko­den­de ge­ner. Un­der 2 % av vårt eget ge­n­om er for ek­sem­pel di­rek­te pro­tein­ko­den­de, og vel­dig mye er mo­bi­le ele­men­ter som min­ner om vi­rus. Mye av det­te er en vik­tig kil­de til end­rin­ger både in­nen og mel­lom ar­ter.

Er det noe mo­der­ne gen­forsk­ning vi­ser i den­ne sam­men­heng, så er det nett­opp det evo­lu­sjo­na­ere tre­et på mo­le­ky­la­er ska­la, og en økt inn­sikt i de evo­lu­sjo­na­ere pro­ses­se­ne. Nei, Dar­win had­de ikke til­gang på et høy­opp­lø­se­lig mik­ro­skop, men da­gens celle­bio­lo­ger har det, uten at det har gitt noen grunn til å tvi­le på evo­lu­sjon som pro­sess og for­kla­ring. Vi vet også at den nett­opp ikke har blitt til ved ren til­fel­dig­het, men gjen­nom drøyt tre mil­li­ar­der års prø­ving og feil­ing. Det er noe gans­ke an­net.

Halm­strå­ar­gu­men­tet om at man må se en ny art opp­stå så å si foran øyne­ne for å tro på arts­dan­nel­se gjen­nom evo­lu­sjon bør va­ere pas­sé. Vi vet som sagt (og det­te do­ku­men­te­res godt ved ge­no­mis­ke ana­ly­ser) at DNA kan dub­li­se­res og re­dub­li­se­res og ska­pe noe nytt rent kvan­ti­ta­tivt, og at en rek­ke av pro­ses­se­ne nevnt oven­for kan gi kva­li­ta­ti­ve end­rin­ger som er mer enn nok for å ska­pe re­pro­duk­ti­ve bar­rie­rer. For det sto­re fler­tall av klo­dens mang­fold er el­lers det tra­di­sjo­nel­le arts­be­gre­pet me­nings­løst, her fin­ner vi ofte nes­ten et kon­ti­nu­um av gen­etisk va­ria­sjon mel­lom det man kun­ne kal­le arts­clus­te­re.

De fles­te tro­en­de jeg kjen­ner har in­gen pro­ble­mer med å ak­sep­te­re evo­lu­sjon, også på makro­nivå. Også Va­ti­ka­net har ak­sep­tert det­te. Kan­skje ti­den er mo­den for re­vur­de­ring for Erik­sen også?

Dag Hes­sen Bio­log

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.