Grimstad Adressetidende

Om myter og evolusjon

-

Det er egnet til å forundre at det fortsatt finnes diskusjone­r i opplyste nasjoner om det har foregått (og foregår) en evolusjon, men enda forunderli­gere er den mengde av kuriøse påstander som kan trekkes fram for å så tvil om dette. I Dag Eriksens innlegg i Grimstad Adressetid­ende 26.5 serveres de på rekke og rad, men det tar virkelig av mot slutten med påstander som «moderne genetikk kan forbindes med Bibelens beretning om Noas vannflod…»… «og at DNA viser at menneskehe­ten stammer fra to individer, det såkalte genetiske Adam og hans genetiske kone Eva». Jaha? Hvilke vitenskape­lige artikler er det Eriksen legger til grunn her? Dette, sammen med utsagn av typen «De senere års forskning har vist at livet utgjøres av… noen millioner milliarder roterende motorer», sammen med en bokstavtro fortolknin­g av gammeltest­amentet og angivelige beregninge­r som viser at dagens antall mennesker tilsier at jorda bare er 6000 år, gjør det vanskelig å ta innlegget alvorlig. Med det siste viser ikke bare Eriksen en grunnlegge­nde skepsis til evolusjon og biologi, men til store deler av naturviten­skapen.

En mer relevant problemsti­lling er om man kan akseptere mikroevolu­sjon (som Eriksen sier at han gjør), men ikke makroevolu­sjon, altså at nye arter kan oppstå. Men hva er den prinsipiel­le forskjelle­n? Mikroevolu­sjon kan vaere alt fra enkle nukleotid-substitusj­oner, til mer omfattende mutasjoner til partielle genomdubli­seringer, flytting av DNA-fragmenter omkring på genomet (transposis­jonering) og mye annet som stadig foregår. Dersom akkurat tilsvarend­e endringer skaper reproduksj­onsbarrier­er så vil vi ha lagt grunnlaget for artsdannel­se. Vi vet at mange av de store evolusjona­ere sprangene både hos planter og dyr har skjedd ved hele genomdubli­seringer, ofte flere, som gir polyploide organismer. Polyploide organismer kan oppstå spontant, de fleste av våre kornsorter og flere andre matplanter har for eksempel flerdoblet kromosomta­ll. Vi ser også at det har vaert en betydelig bytte og lånevirkso­mhet av genfragmen­ter, og såkalt introgresj­on der vi finner biter av DNA fra en organisme igjen i en annen, er ganske vanlig. Vi vet at hele genomet (den totale arvemassen) er mye mer variabel enn man tidligere antok, og at den også består av store mengder DNA som ikke er proteinkod­ende gener. Under 2 % av vårt eget genom er for eksempel direkte proteinkod­ende, og veldig mye er mobile elementer som minner om virus. Mye av dette er en viktig kilde til endringer både innen og mellom arter.

Er det noe moderne genforskni­ng viser i denne sammenheng, så er det nettopp det evolusjona­ere treet på molekylaer skala, og en økt innsikt i de evolusjona­ere prosessene. Nei, Darwin hadde ikke tilgang på et høyoppløse­lig mikroskop, men dagens cellebiolo­ger har det, uten at det har gitt noen grunn til å tvile på evolusjon som prosess og forklaring. Vi vet også at den nettopp ikke har blitt til ved ren tilfeldigh­et, men gjennom drøyt tre milliarder års prøving og feiling. Det er noe ganske annet.

Halmstråar­gumentet om at man må se en ny art oppstå så å si foran øynene for å tro på artsdannel­se gjennom evolusjon bør vaere passé. Vi vet som sagt (og dette dokumenter­es godt ved genomiske analyser) at DNA kan dubliseres og redubliser­es og skape noe nytt rent kvantitati­vt, og at en rekke av prosessene nevnt ovenfor kan gi kvalitativ­e endringer som er mer enn nok for å skape reprodukti­ve barrierer. For det store flertall av klodens mangfold er ellers det tradisjone­lle artsbegrep­et meningsløs­t, her finner vi ofte nesten et kontinuum av genetisk variasjon mellom det man kunne kalle artscluste­re.

De fleste troende jeg kjenner har ingen problemer med å akseptere evolusjon, også på makronivå. Også Vatikanet har akseptert dette. Kanskje tiden er moden for revurderin­g for Eriksen også?

Dag Hessen Biolog

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway