Om myter og evolusjon
Det er egnet til å forundre at det fortsatt finnes diskusjoner i opplyste nasjoner om det har foregått (og foregår) en evolusjon, men enda forunderligere er den mengde av kuriøse påstander som kan trekkes fram for å så tvil om dette. I Dag Eriksens innlegg i Grimstad Adressetidende 26.5 serveres de på rekke og rad, men det tar virkelig av mot slutten med påstander som «moderne genetikk kan forbindes med Bibelens beretning om Noas vannflod…»… «og at DNA viser at menneskeheten stammer fra to individer, det såkalte genetiske Adam og hans genetiske kone Eva». Jaha? Hvilke vitenskapelige artikler er det Eriksen legger til grunn her? Dette, sammen med utsagn av typen «De senere års forskning har vist at livet utgjøres av… noen millioner milliarder roterende motorer», sammen med en bokstavtro fortolkning av gammeltestamentet og angivelige beregninger som viser at dagens antall mennesker tilsier at jorda bare er 6000 år, gjør det vanskelig å ta innlegget alvorlig. Med det siste viser ikke bare Eriksen en grunnleggende skepsis til evolusjon og biologi, men til store deler av naturvitenskapen.
En mer relevant problemstilling er om man kan akseptere mikroevolusjon (som Eriksen sier at han gjør), men ikke makroevolusjon, altså at nye arter kan oppstå. Men hva er den prinsipielle forskjellen? Mikroevolusjon kan vaere alt fra enkle nukleotid-substitusjoner, til mer omfattende mutasjoner til partielle genomdubliseringer, flytting av DNA-fragmenter omkring på genomet (transposisjonering) og mye annet som stadig foregår. Dersom akkurat tilsvarende endringer skaper reproduksjonsbarrierer så vil vi ha lagt grunnlaget for artsdannelse. Vi vet at mange av de store evolusjonaere sprangene både hos planter og dyr har skjedd ved hele genomdubliseringer, ofte flere, som gir polyploide organismer. Polyploide organismer kan oppstå spontant, de fleste av våre kornsorter og flere andre matplanter har for eksempel flerdoblet kromosomtall. Vi ser også at det har vaert en betydelig bytte og lånevirksomhet av genfragmenter, og såkalt introgresjon der vi finner biter av DNA fra en organisme igjen i en annen, er ganske vanlig. Vi vet at hele genomet (den totale arvemassen) er mye mer variabel enn man tidligere antok, og at den også består av store mengder DNA som ikke er proteinkodende gener. Under 2 % av vårt eget genom er for eksempel direkte proteinkodende, og veldig mye er mobile elementer som minner om virus. Mye av dette er en viktig kilde til endringer både innen og mellom arter.
Er det noe moderne genforskning viser i denne sammenheng, så er det nettopp det evolusjonaere treet på molekylaer skala, og en økt innsikt i de evolusjonaere prosessene. Nei, Darwin hadde ikke tilgang på et høyoppløselig mikroskop, men dagens cellebiologer har det, uten at det har gitt noen grunn til å tvile på evolusjon som prosess og forklaring. Vi vet også at den nettopp ikke har blitt til ved ren tilfeldighet, men gjennom drøyt tre milliarder års prøving og feiling. Det er noe ganske annet.
Halmstråargumentet om at man må se en ny art oppstå så å si foran øynene for å tro på artsdannelse gjennom evolusjon bør vaere passé. Vi vet som sagt (og dette dokumenteres godt ved genomiske analyser) at DNA kan dubliseres og redubliseres og skape noe nytt rent kvantitativt, og at en rekke av prosessene nevnt ovenfor kan gi kvalitative endringer som er mer enn nok for å skape reproduktive barrierer. For det store flertall av klodens mangfold er ellers det tradisjonelle artsbegrepet meningsløst, her finner vi ofte nesten et kontinuum av genetisk variasjon mellom det man kunne kalle artsclustere.
De fleste troende jeg kjenner har ingen problemer med å akseptere evolusjon, også på makronivå. Også Vatikanet har akseptert dette. Kanskje tiden er moden for revurdering for Eriksen også?
Dag Hessen Biolog