Tidenes overskudd
Grimstad kommune har aldri fått et så godt resultat noen gang som det de får i fjor. 48,9 millioner i overskudd blir resultatet for året.
Kommunen har aldri noen gang levert et så godt årsresultat som for 2016.
Dette glade budskapet kunne økonomisjef Helge Moen fortelle politikerne i formannskapet sist torsdag. Kommunen har aldri tidligere gått så bra som de gjorde i fjor.
– Jeg tror dette er et rekordoverskudd, ja. Vi har aldri hatt et så bra resultat som dette før så vidt jeg kan se. Anslaget vårt ble bedre og bedre for hver måned som gikk i høst, sier Moen til Adressa.
– Mye bedre enn forventet
– Dette er mye bedre enn det vi hadde forventet, og mye bedre enn det jeg sa til dere sist da jeg orienterte om økonomien, sa han til politikerne.
Forklaringen til overskuddet er ikke at kommunen har gjort ting så veldig mye bedre selv, men skyldes ifølge Moen en nasjonal skatteomlegging som kom i 2016.
– Det kom en skattereform for 2015 som vi fikk resultatet av i 2016. Som følge av denne omleggingen fikk alle landets kommuner hele skatteveksten for 2017 i 2016 i stedet for. Kommunaldepartementet legger også opp til en reell nedgang i skatteinntektene i 2017 sett i forhold til 2016 som følge av denne omleggingen, sier han.
Han sier også at dette er en engangseffekt, og at verken Grimstad eller andre kommuner derfor kan forvente å få slik drahjelp fremover når de skal sy sammen årsoppgjørene sine.
33 mill. mer i skatteinntekter
Mer konkret vil dette si at kommunen fikk 33 millioner kroner mer i skatteinntekter enn de hadde budsjettert med. Justert for inntektsutjevning betyr dette 22,8 millioner kroner bedre enn budsjettert.
Netto driftsresultat ble på 33,2 millioner kroner, og her har kommunen hentet ut 15,8 millioner kroner for å få et slikt resultat. Tidligere i år ble det avsatt ni millioner i fond.
– Vi har hentet betydelig i fond, og det påvirker også sektorresultatene, sa Moen til politikerne i formannskapet.
Når det gjelder brutto driftsresultat havner dette på 1,057 millioner.
– Dette skulle vaet på 1,75 millioner. Mange kommuner kommer til å ligge over dette, sa han til politikerne.
– Hvorfor tok dere ikke høyde for denne omleggingen da dere satte opp budsjettet?
– Det var fordi vi først fikk rede på dette da statsbudsjettet ble lagt fram i oktober i fjor. Før det visste vi ingen ting om dette, sier han.
Bra ikke pengene er brukt opp
– Nå er jo 48,9 millioner ganske mye, og dette kunne blitt brukt til mange gode tjenester til innbyggerne. Hva synes du om at kommunen går i pluss med så mange millioner?
– Det synes jeg er fornuftig, i hvert fall når mye av dette er knyttet opp mot en engangseffekt. Da er det bra at ikke disse pengene er knyttet opp mot permanent drift, sier han.
Det ville i tilfelle ha ført til at kommunen ville legge seg på et høyere kostnadsnivå enn de har penger til og kunne ført til problemer på sikt.
Helse og omsorg i minus igjen
Selv om resultatet ser bra ut totalt sett, er det likevel et par sektorer som går med minus. Det er helse og omsorg som går med 8,2 millioner i minus og samfunnog miljøsektoren som går 3,1 millioner i underskudd. Til tross for at helse og omsorg går med 8,2 millioner i underskudd, er dette likevel langt bedre enn det økonomene på rådhuset hadde regnet med tidligere på fjoråret. Da lå de nemlig an til å få et merforbruk på 15–20 millioner kroner, men takket vaere to pengeinnsprøytninger i tertialrapporter i fjor, lavere kostnader og høyere inntekter enn forventet, gikk de «bare» med 8,2 millioner i minus.
Dette var blant annet noe Trond Erik Bognø var opptatt av i formannskapet, og stilte spørsmål ved.