Historieti­me i Hegde­k­ja­er

His­to­ri­en om Strand­fjor­den er en for­tel­ling som ikke slip­per ta­ket så lett. Adres­sa har møtt Jo­han Be­nad Ug­land og Geir Åsen til en historieti­me i Hegde­k­ja­er.

Grimstad Adressetidende - - LØRDAGSADR­ESSA - Trond Audun Berg red@gat.no

Det er egent­lig en gam­mel spille­film som har ført oss til tuf­te­ne i Strand­fjor­den.

For noen uker si­den var det her i avi­sen en ar­tik­kel om film­inn­spil­lin­ger i Grim­stad. Man­ge av sce­ne­ne til «Skjaer i sjø­en» ble tatt opp i Hegde­k­ja­er, like ved ut­lø­pet til Red­dals­ka­na­len, som­mer­en 1965.

Vå­nings­hu­set står der som den gang. Rom­me­ne og trap­pen opp til an­nen­eta­sjen li­ke­så. De kro­ke­te traer­ne i ha­ven er blitt enda mer kro­ke­te.

Det er nes­ten som om du ser Hen­ki Kol­stad i ho­ved­rol­len som for­fat­te­ren Mørk sit­ten­de med et ma­nus­ark i skrive­ma­ski­nen sin.

Men Hegde­k­ja­er byr på så mye, mye mer enn Hen­kis som­mer­flørt.

Pra­ten gikk

– Vi var selv­føl­ge­lig ute i Hegde­k­ja­er for å se på inn­spil­lin­gen. Det var jo spennende. Jeg hus­ker at de gam­le da­me­ne på Tjo­re pra­tet om at det fore­gikk noe her ute som de ikke kun­ne snak­ke om. Og da tenk­te de på na­ken­ba­din­gen. Men det var vi for små til å skjøn­ne noe av, så vi lå ikke bak knau­se­ne for å kik­ke, hus­ker Jo­han Be­nad Ug­land, som på Wiki­pe­dia be­nev­nes som in­ves­tor, bon­de på Store­gra, bank­mann, mil­li­ar­da­er og sen­tral i ut­vik­lin­gen av Sør­lan­dets Tek­no­logi­sen­ter og byg­gin­gen av Cam­pus Grim­stad.

Den­ne fre­dags for­mid­da­gen er det mest den lo­kal­his­to­risk in­ter­es­ser­te bon­den som fø­rer or­det. Det gjør han med et glø­den­de en­ga­sje­ment sup­plert av en like iv­rig Geir Åsen, Ug­lands «pri­vat­his­to­ri­ker» gjen­nom noen ti­år.

Det er en utro­lig vi­ten om Tjore­byg­da, Ka­na­len og Strand­fjor­den dis­se to har til­eg­net seg i åre­nes løp.

Lo­kal­his­to­ri­en vik­tig

– Lo­kal­his­to­ri­en er blitt vik­ti­ge­re og vik­ti­ge­re for meg. Jeg har va­ert så hel­dig å få bo på en gam­mel gård, på gam­mel grunn, og sett at alt be­gyn­ner i det små. Jeg har sett hvor vik­tig det er for lo­kal­sam­fun­net å ar­bei­de sam­men, bru­ke «gam­mel» kunn­skap når du skal se frem­over og vil ska­pe noe nytt, sier Ug­land, og nev­ner Cam­pus Grim­stad som et ek­sem­pel.

Vi står in­ne på lå­ven i Hegde­k­ja­er. Den er for­holds­vis ny­bygd, men lik den gam­le som sto der før.

Her har Ug­land og Åsen la­get sitt eget mu­se­um, et stort rom med kart, opp­slag, dukker i gam­le kles­drak­ter, ar­beids­red­ska­per, myn­ter, smyk­ker, potte­skår, knap­per, kritt­piper og mur­stein, det mes­te fun­net i om­rå­det.

Alt sam­men vit­ner om li­vet og men­nes­ke­ne i, rundt og oven­for Strand­fjor­den helt fra stein­al­de­ren. De be­sø­ken­de får vite om na­e­rings­vei­er, han­del, dag­lig­liv, bo­set­ting, sjø­fart og ut­fart – og samarbeid på tvers av gårds­gren­se­ne.

Det er blitt en fa­sci­ne­ren­de sam­ling og en spennende for­tel­ling.

Mu­se­et på Hegde­k­ja­er er egent­lig mer enn et gårds- og bygde­mu­se­um. Det hand­ler like mye om hele dis­trik­tets historie og for­tje­ner nok et enda stør­re ned­slags­felt enn klas­se­ne fra Eide sko­le, his­to­rie­lag og for­enin­ger som be­sø­ker ste­det til van­lig.

Ny his­to­rie­bok

– Det­te «his­to­rie­rom­met» be­gyn­te vi på for nes­ten 20 år si­den. Geir had­de gravd i gam­le ar­ki­ver for å få vite mer om Tjo­re og Strand­fjor­dens historie og ut­vik­ling. Han fant etter hvert så mye in­ter­es­sant at da han had­de holdt på en stund, ble det bok av det i 1999. Den har jeg si­den be­nyt­tet som «vi­sitt­kor­tet» mitt, sier Ug­land og rø­per at det er en an­nen­ut­ga­ve på bed­din­gen.

Den nye bo­ken vil kom­plet­te­re den gam­le med de nye opp­lys­nin­ge­ne som er kom­met si­den den for­ri­ge ut­gi­vel­sen.

Store­gra­går­den på Tjo­re skal va­ere

en av de elds­te i om­rå­det. Arkeo­lo­gis­ke funn vi­ser at der var per­ma­nen­te bo­plas­ser og ble dre­vet jord­bruk på ste­det for over 5000 år si­den.

Livs­ner­ven for ut­vik­lin­gen, «blod­åren», gikk gjen­nom Strand­fjor­den, hvor bøn­de­ne ski­pet ut kle­ber­stein og skinn for byt­te mot red­ska­per, vå­pen og teksti­ler. Se­ne­re solg­te de tøm­mer og sik­ret seg dyr, frø og red­ska­per.

Strand­fjor­den og Tjo­re had­de ster­ke for­bin­del­ser med ut­lan­det i stein­al­de­ren og jern­al­de­ren.

Skips­byg­ging, han­del og kontakt med land som Is­land, Eng­land, Tysk­land, Bel­gia og Dan­mark før­te til ny kunn­skap, nye mu­lig­he­ter og ny ut­vik­ling.

«St. Oluf»

– Strand­fjor­den er en even­tyr­lig plass. Det er historie og spor etter historie hvor du enn står og går, sier Ug­land og Åsen, som akku­rat da står på den sva­ere ple­nen som strek­ker seg fra vå­nings­hu­set ned til bryg­ga.

Da kom­mer sam­ta­len na­tur­lig nok inn på «St. Oluf».

– Det­te or­logs­ski­pet ble byg­get her i Hegde­k­ja­er, sier Åsen og Ug­land.

Det var Kong Fredrik II som var opp­drags­gi­ve­ren. Me­nin­gen var å bru­ke ski­pet un­der den nor­dis­ke syv­års­kri­gen, men det rakk bare så vidt å del­ta i krigs­hand­lin­ge­ne. Da «St. Oluf» ble sjø­satt i 1570, ble det an­sett for å va­ere ver­dens størs­te skip. Det treng­tes 1500 mann for å hol­de det i drift.

En tøm­mer­stokk som har va­ert en del av slip­pen «St. Oluf» ble byg­get på, lig­ger i mu­se­et.

I til­legg til «St. Oluf» er det gjen­nom år­hund­re­ne byg­get en meng­de or­logs­skip, jak­ter, slup­per, brig­ger og skon­ner­ter ved verft i Strand­fjor­den.

En an­ner­le­des møte­plass

– Hegde­k­ja­er er blitt en an­ner­le­des møte­plass som jeg ofte bru­ker i for­ret­nings­sam­men­heng. Her er det fint å snak­ke og job­be sam­men, på tvers av ulik­he­ter og gren­ser. Her kan vi kom­me til å glem­me hele kon­trakt­skri­vin­gen for­di ste­dets historie er så in­ter­es­sant! Her har det va­ert re­pre­sen­tan­ter for både Re­deri­for­enin­gen og Bonde­la­get, og ald­ri har jeg opp­levd en enes­te kran­gel. En an­ner­le­des møte­plass, ja, det er blitt et sen­tralt be­grep for meg, sier Ug­land.

Han vil ikke ta i bruk sto­re ord om his­to­ri­en om Hegde­k­ja­er og Strand­fjor­den. Han er ikke ale­ne om å for­val­te den. Al­le som bor på de gam­le Tjo­re-går­de­ne, er en vik­tig del av den sam­me for­tel­lin­gen.

– Lo­kal­his­to­ri­en er noe av li­met mel­lom oss.

Histo­rie­ti­men av­slut­tes nede på brygge­kan­ten.

Der står ennå naus­tet som jen­te­ne i «Skjaer i sjø­en» ba­det fra, men det er nå flyt­tet til den and­re en­den av bryg­ga. Og brygge­stei­ne­ne er blitt fle­re og fi­ne­re.

Bua er noe mo­der­ni­sert og har fått en hvile­plass like un­der ta­ket. Der kan Jo­han Be­nad trek­ke seg til­ba­ke fra hver­dags­tra­vel­he­ten og fi­lo­so­fe­re og fun­de­re over fol­ke­ne og li­vet som skap­te his­to­ri­en på Tjo­re og Tjo­re­stran­da.

I Hegde­k­ja­er fin­nes de lan­ge lin­je­ne over alt.

ENDA ET MUSEUMSROM: Også i an­nen­eta­sjen på lå­ven er det stilt ut man­ge mu­se­ums­gjen­stan­der.

HISTORIETI­ME: Geir Åsen og Jo­han Be­nad Ug­land foran vå­nings­hu­set i Hegde­k­ja­er, som ble brukt un­der inn­spil­lin­gen av «Skjaer i sjø­en». Hu­set ble bygd i 1922 etter at det gam­le had­de brent ned.

VER­DENS STØRS­TE SKIP: Her på Hegde­k­ja­er sto slip­pen i 1567–70 da or­logs­ski­pet «St. Oluf» ble bygd for danske­kon­gen Fredrik 2.

BEFESTNING: På en heitopp i Hegde­k­ja­er har det va­ert et be­fest­nings­an­legg.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.