St. Oluf og Hegde­k­ja­er

Grimstad Adressetidende - - FAMILIEN - Kjell Knud­sen

tid­li­ge­re re­dak­tør, Trond Au­dun Berg, be­søk­te Hegde­k­ja­er i Strand­fjor­den som et ledd i sin rese­arch til ar­tik­ke­len om ki­no­en i Grim­stad og film­inn­spil­lin­ger i Grim­stads skjaer­gård. I Hegde­k­ja­er ble han mot­tatt av grunn­ei­er Jo­han Be­nad Ug­land og hans «pri­vat­his­to­ri­ker» (Adres­sas for­mu­le­ring), Geir Åsen. Den­ne be­gi­ven­he­ten av­sted­kom en ar­tik­kel lør­dag 25. mars med tit­te­len «Histo­rie­time i Hegde­k­ja­er».

Det har gått en god stund si­den ar­tik­ke­len stod på trykk, og den­ne re­ak­sjo­nen bur­de selv­sagt ha va­ert skre­vet umid­del­bart. Nå ble det nå av for­skjel­li­ge grun­ner ikke slik. Men for noen da­ger si­den var jeg på vei inn Strand­fjor­den, og da tenk­te jeg på ar­tik­ke­len og be­stem­te meg der og da for å gri­pe tak i noe jeg les­te som skur­ret al­vor­lig i mine ører. Histo­rie­ti­men i Hegde­k­ja­er om­fat­tet nem­lig te­ma­et «St. Oluf». I an­tall spalte­milli­me­ter bare en li­ten del av ar­tik­ke­len, men det er dis­se milli­me­ter­ne som er mitt an­lig­gen­de med den­ne kom­men­ta­ren.

For dem som ikke umid­del­bart kjen­ner his­to­ri­en om St. Oluf, skal her bare kort re­ka­pi­tu­le­res at det i åre­ne 1566 -1572 ble plan­lagt og byg­get et stort or­logs­far­tøy i Strand­fjor­den, el­ler Strøm­fjord som er den eld­re be­teg­nel­sen. At far­tøy­et ble byg­get der er sik­kert, for­di lens­her­ren, Erik Munk, måt­te i 1578 møte for en Her­re­dags­dom­stol og sva­re for at han had­de ret­tet ut et løp i Strømså (nå Red­dals­ka­na­len) for å let­te tøm­mer­flø­tin­gen ned mot bygge­plas­sen. At det var et sva­ert stort far­tøy vet vi også for­di det ble om­talt i sam­ti­den av sogne­pres­ten i Ros­kil­de Dom­kir­ke som kal­te det for det størs­te skip i kris­ten­he­ten. Den hittil sis­te som har skre­vet om det­te er Kjell-Olav Mas­da­len i sin ny­lig ut­git­te bok om Erik Munk. (s. 177ff). Bygge­sted er ikke på­vist i kil­de­ne, men det har i «alle år» va­ert en tra­di­sjon for at St. Oluf ble byg­get på Mølle­pyn­ten på går­den Stø­les grunn.

Den­ne tra­di­sjo­nen ser ikke ut til å af­fi­se­re Ug­land og Åsen det al­ler mins­te. Uten i det hele tatt å nev­ne en enes­te kil­de, blir St. Olufs bygge­sted flyt­tet fra Mølle­pyn­ten til Hegde­k­ja­er, og ikke bare det, en stokk fra bed­din­gen selv­sam­me far­tøy ble byg­get på, be­fin­ner seg i ste­dets mu­se­um. Inn­til noe an­net er sann­syn­lig­gjort, hol­der nå jeg på Mølle­pyn­ten. Man skal ikke kim­se av tra­di­sjo­ner. Til for­skjell fra Ug­land og Åsen skal jeg si noe om hvor­dan tra­di­sjo­nen om Mølle­pyn­ten kan ha opp­stått. Jeg kan ikke føre noe be­vis for at Mølle­pyn­ten var bygge­ste­det for St. Oluf, men jeg har i åre­nes løp gjort meg en og an­nen tan­ke. Da skal jeg be­gyn­ne 210 år etter at St. Oluf ble sjø­satt. I 1782 byg­get ei­e­ren av Land­vik gård, Tho­mas Fas­ting, fre­gatt­ski­pet «Concor­dia» på bolver­ket han ei­de i Strand­fjor­den. (Et bolverk er en platt­form som er an­lagt fra land og ut i sjø­en og som far­tøy­et byg­ges på. Se foto.) Det­te bolver­ket lå på lens­mann Jens Brøn­lunds eien­dom. Mølle­pyn­ten lig­ger på den­ne ei­en­dom­men, og det er vans­ke­lig å ten­ke seg noe an­net sted bolver­ket kan ha lig­get. Den skrift­li­ge kon­trak­ten om byg­gin­gen av «Concor­dia» fin­nes på AA­ma, Ku­ben. De som byg­get sku­ta var Fas­tings hus­menn, og skips­bygg­mes­te­ren var Hal­vor Thomme­sen Rie­ber. Jeg skrev om det­te i Liv i Land­vik i 2014, (bind VII, hef­te 1). Tho­mas Fas­tings svi­ger­far Chris­ten Sa­mu­el­sen Ei­de, bed­re kjent som Chris­ten Kjø­bmand, kan også knyt­tes til verf­tet i Strand­fjor­den. Jo­han Tvei­te skri­ver i Land­vik 1 at Chris­ten måt­te re­pa­re­re et far­tøy der i 1749, og i skif­tet etter hans kone i 1753 nev­nes bl.a. en smie i Strand­fjor­den. (s.132) Nå er ikke en smie en full­god in­di­ka­sjon på et skips­verft, men hva skul­le el­lers en smie i Strand­fjor­den ha for en funk­sjon om ikke den var en del av et verft? Men len­ger til­ba­ke enn det­te kan vi på grunn­lag av skrift­li­ge kil­der ikke føre verf­tet på Mølle­pyn­ten. Min teori er at ei­er­ne av Land­vik gård kan ha hatt et verft i Strand­fjor­den, na­er­me­re be­stemt på Mølle­pyn­ten, si­den Ja­cob Fri­is ble fogd i Ne­de­nes i 1557 og fikk kron­god­set Land­vik som sete­gård. En sønn av Ja­cob Fri­is ble ei­er av Mol­land, (se Land­graf­fs Grim­stads­la­eg­ter, s. 60 – 68) så en an­nen teori kan va­ere at ei­er­ne av Land­vik gjen­nom slekt­skap med ei­er­ne av Mol­land kan ha over­tatt ret­tig­he­ter i Strand­fjor­den som tid­li­ge­re kan ha til­hørt Mol­land len­ge før Ja­cob Fri­is ble fogd. St. Oluf kan ha blitt byg­get på Mølle­pyn­ten for­di det al­le­re­de len­ge had­de va­ert byg­get skip der. El­ler er det så en­kelt at da det var blitt be­stemt at det­te krigs­ski­pet skul­le byg­ges i Strand­fjor­den, så ble det fore­tatt be­fa­ring og Mølle­pyn­ten ble valgt ut­fra en sam­let vur­de­ring av for­de­ler og ulem­per ved fle­re lo­ka­li­te­ter? Hvem vet? Så er det sik­kert noen som spør seg om det­te kan va­ere så mye å brå­ke om. Ja, det sy­nes jeg fak­tisk. Det er nem­lig ikke slik at om hund­re år er all­ting glemt. Det er tvert imot slik at om sli­ke udo­ku­men­ter­te på­stan­der får etab­lert seg, og blir gjen­tatt ofte nok, så kan det om hund­re år va­ere etab­lert en ny sann­het. Som sagt, det er be­kla­ge­lig at det­te ikke ble skre­vet umid­del­bart, men når det nå er gjort, så had­de det va­ert hyg­ge­lig med et svar fra Ug­land og Åsen der de de­ler den kunn­ska­pen de har om St. Oluf, for det­te er ty­de­lig­vis mer hånd­fast enn en fle­re hund­re år gam­mel tra­di­sjon. Hva er det de vet som vi and­re ikke vet? Og skul­le det ikke kom­me noe, tar jeg det som et tegn på at tra­di­sjo­nen om Mølle­pyn­ten som bygge­sted for St. Oluf står urok­ket.

BOLSVERK: Ek­sem­pel på bolverk fra Vik­ki­len ca. 1920. Bil­det er hen­tet fra An­ne Tone Aane­bys bok «Skips­bygg­mes­te­rens tid 1750 - 1920.»

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.