Når det skal «pynte s» på fasaden
(Kommentar) Djevelen sitter i detaljene. I Grimstads historiske sentrums bebyggelsefinnes det endel« smådjevler ». Det sjuskes med fasadeendringer, settes inn plastvinduer og ukurante dører, for eksempel. Slik ødelegges den gamle trehusbyen litt etter lit
Grimstad sentrum er et antikvarisk og kulturhistorisk bevaringsområde; her er det snakk om å ta vare på byens identitet og saerpreg. Det finnes bestemmelser for hva som kan gjøres. Men det ser ikke alltid slik ut. Helheten blir gradvis ødelagt av de mange detaljene som det slurves og fuskes med.
Her kommer noen eksempler, både gode og dårlige, på hvordan det er gått frem i noen byggesaker den siste tiden.
Vi kan begynne rundturen i Løkkestredet 4, hos baker Morterud. Der er det skiftet ut en inngangsdør til butikken som ødelegger helhetsinntrykket av fasaden.
Det skjer med Ibsenhuset som naermeste nabo.
Atle Morterud har dette å si om endringen:
– Den døren som ble skiftet ut, var ikke original, men en dør fra det gamle meieriet. Før jeg satte inn den nye døren, som jeg har fått mye skryt for, snakket jeg med to arkitekter og snekkeren min. De mente alle at dette var den rette løsningen. Jeg synes det er blitt pent.
Morterud sier at han vurderte tiltaket som unødvendig å søke om.
Nygaten 1
Så går vi til Nygaten 1.
Der står det et bolighus, antagelig bygget av Grimstads mest kjente byggmester gjennom tidene, Johan Gottlieb Heinecke. Det er snakk om kultur- og bygningshistorie.
Husets fremside har i vinter gjennomgått mange endringer, fått vippevinduer av plast og detaljer og dimensjoner som neppe er i Heineckes ånd.
En av Nygatens vakreste fasader er ikke som den var.
Etter et tilsynsmøte i mars er saken til vurdering hos fylkeskommunens kulturminnevernavdeling.
Jon Øivind Berntsen i Eiendomsdrift Sør har ansvaret for renoveringen av huset, som nå er seksjonert i fem leiligheter. Han uttaler:
– Nygaten 1 har vaert i familiens eie i 99 år. Bygget har i disse årene vaert benyttet som familiens bolig og til naerings virksomhet. Bygningen hadde et behov for vedlikehold etter bruk og tidens tann.
I løpet av disse nesten 100 årene er lovverket som gjelder bygninger endret. I tillegg har vi større krav til innemiljø og energiforbruk. De løsningene som ble brukt for 100 år siden, kan ikke ukritisk benyttes. Vinduer er det i dag helt andre krav til enn før. Blant annet inngår vinduer i boliger i de fleste tilfeller som rømningsveier ved brann, som har klare spesifikke krav. Vinduene som var i bygget, slik som mange andre bygg i sentrum, var av typen «4-rams». Disse vinduene tilfredsstiller ikke kravene til rømning og er nå ikke lovlig å benytte som rømningsvindu. Lovverkets krav om personsikkerhet går foran de fleste andre lover og regler. Det er også krav til energikvalitet ved vedlikehold av bygg og bygningsdeler. Muligheten for å få produsert vinduer med treramme med disse dokumenterte egenskaper, og troverdig teknisk løsning, ble ikke funnet. Valget var enten å montere vinduer tilpasset rømning, og ved det å oppfylle kravene, eller la bygget stå og forfalle. Et tredje alternativ var å «lukke øynene», slik det gjøres andre steder i byen der gamle vinduer beholdes eller erstattes med nye, som har samme gamle utførelsen. Det skaper brannfeller og er lovstridig.
Det har også vaert påpekt valg av materialer brukt på Nygaten 1. Det er benyttet lokalt skåret og høvlet kledning fra Birkeland bruk. Utskjaeringer kommer fra Jøland som er et av Norges st ørste høvleri på sveitser utskjaeringer. Mye av disse er laget etter gamle maler.
Det må vaere bedre med vedlikehold av bygningene i gamle sentrum som gir liv og aktivitet enn en sakte død, avslutter Jon Øivind Berntsen.
Apotekergaarden
På vei ned Storgaten er det nødvendig med en stopp ved Apotekergaarden, som har adresse Skolegaten 3.
Men ut mot Storgaten, der det i «gamle dager» lå en typisk grimstadhave, har
den historiske bygningen og det gamle apotek, bygd i 1841–52, fått en rømningsvei fra annen etasje, en svaer veranda.
Verandaen har ingen trapp, slik som omsøkt og godkjent, men den er blitt såpass dominerende, og er kommet på bekostning av et nydelig vindu, slik at inntrykket av huset sett fra Storgaten er forringet og blitt mindre harmonisk.
Juskestredet AS, som eier bygningen, har fått tillatelse og dispensasjon fra kommunen og har også en positiv uttalelse fra fylkeskommunens kulturminnevernseksjon.
Kjetil Jørgensen, som ikke er huseier, men som driver Apotekergaarden, har denne kommentaren:
– Rømningsveien er noe vi ble pålagt å ha. Det første vi gjorde, var å kontakte Bjørn Barexstein, den arkitekten vi mener er best i slike saker. Nå er ikke prosjektet helt ferdig ennå. Det skal settes inn en finere dør ut fra annenetasjen, og trappen som er godkjent, kommer ikke. Isteden blir det en bro langs veggen til Einar Bergs hus (tidligere Konsmo). Jeg tror dette blir bra.
Skolegaten 3 ligger i antikvarisk/kulturhistorisk bevaringsområde.
I glass
Litt lenger nede i Storgaten, Storgaten 9, har Tonje Pettersen og Erik Klemmetsen suksess med sin nye kafé, Herlighed (flott navn).
De har ikke plass til alle gjestene i de gamle lokalene til Sam Berg, men har satt opp et større tilbygg i glass mot parkeringsplassen, der Reimanngården en gang sto. Her er det blitt 45 nye sitteplasser.
Utseende og proporsjoner kan og bør diskuteres, men denne plassen ved Sparebanken og lyskrysset er til dels ødelagt fra før. Alle tillatelser, også fra fylkeskommunens kulturminnevernavdeling, er i orden, blant annet fordi dette tilbygget anses som midlertidig.
Erik Klemmetsen forklarer bakgrunnen for løsningen som er valgt:
– Da vi fikk hånd om parkeringsplassene på nedsiden av kafeen, tok vi kontakt med kommunen for å høre hva vi kunne gjøre, hvilke retningslinjer som måtte følges. Vi kunne ikke sette opp et nytt tilbygg; det måtte bli noe gjennomsiktig slik at folk som går forbi, også kan se hvordan det originale hovedbygget ser ut. Der er de gamle vinduene beholdt, og råtten kledning er skiftet ut. Vi har bare fått positive reaksjoner på glassbygget.
Storgaten 9 ligger i naeringsområde/ bevaringsområde.
Dette var noen ulike eksempler på byggesaker i byens gamle sentrum de siste månedene. Det finnes flere av dem, ikke alle er like «hyggelige», og de forteller kanskje at det på dette området hersker både usikkerhet og uvitenhet.