Der­for me­ner vi St. Oluf ble bygd på Hegde­k­ja­er

Grimstad Adressetidende - - LESERINNLE­GG - Geir Åsen

Det var med stor in­ter­es­se jeg les­te Kjell Knudsen sin ar­tik­kel om hvor Or­logs­ski­pet St. Ouf ble bygd. Det­te set­ter fo­kus på sa­ken, der man gjen­nom en slik de­batt en gang for alle kan sann­syn­lig­gjø­re hvor ski­pet sto un­der kon­struk­sjon.

Jeg blir kalt Ug­lands «pri­vat­his­to­ri­ker» der det­te umid­del­bart gir en re­to­rikk som fjer­ner ob­jek­tiv opp­fat­ning i forsk­nin­gen og in­di­ke­rer at det­te påvirker på­stan­den vår, men er ikke rik­tig. Det er med gle­de jeg gjen­nom man­ge år nå har fått aeren av å kart­leg­ge om­rå­dets his­to­rie, der Ug­lands sat­sing på lo­ka­le folk er sva­ert pris­ver­dig og fak­tisk in­spi­rer­te meg til å stu­de­re det­te på pro­fe­sjo­nell måte. Der­for na­er­mer det seg nå full­fø­rel­sen av en mas­ter­grad, der vi­de­re mål er å be­gyn­ne skri­vin­gen av dok­tor­av­hand­ling fra mai 2018. Forsk­nin­gen er gjort etter vi­ten­skap­li­ge kri­te­ri­er, og ikke for­di en absolutt skal plas­se­re bygge­ste­det på en be­stemt lo­ka­li­tet. Ug­land selv bryr seg lite om skro­get sto på Hegde­k­ja­er, el­ler over på and­re si­den ved Møl­ler­pyn­ten. Vi som kjen­ner ham, vet hvor stolt han er av re­gio­nen i hel­het uten å låse det inne­for en be­gren­set lo­ka­li­tet. Må­let er å av­dek­ke fak­tis­ke for­hold og ikke ta noe «ei­er­skap» i noe som helst, for det­te er Grim­stad sin fel­les his­to­rie vi alle kan va­ere stol­te av. Det at vi me­ner ste­det var Hegde­k­ja­er ba­se­res på den vi­ten forsk­nings­pro­ses­sen har av­dek­ket, og for oss sann­syn­lig­gjort at det­te er «bes­te kan­di­dat».

«Uten å i det hele nev­ne en enes­te kilde, blir St. Oufs bygge­sted flyt­tet fra Møl­ler­pyn­ten til Hegde­k­ja­er..»

Slik inn­le­der Kjell sin ar­tik­kel, men det er selv­sagt ikke uten kil­der, kon­sul­te­ring med fag­folk og om­fat­ten­de ar­bei­der vi er blitt over­be­vist, så selv­sagt har vi grunn­lag for vår tan­ke. Knudsen re­fe­rer til Møl­ler­pyn­ten med grunn­lag i Thomas Fas­tings byg­ging av skip mot slut­ten av 1700-tal­let. Han frem­mer en smie og bolverk som grunn­lag for et verft. Som Knudsen kjen­ner til ut­ar­bei­det første­ama­nu­en­sis Gus­tav Saet­re et om­fat­ten­de ar­kiv for sku­ter bygd i ti­den for Ag­der. Søk på kjen­te Land­vik per­soner av­dek­ker fle­re sku­ter som ble bygd fra 1700-tal­let på det som kal­les Tjo­re gaards strand el­ler Tjo­re­strand. Det­te var den fel­les ei­de stran­da for Tjo­re hvor Hegde­k­ja­er lå. Det at Fasting byg­de på Møl­ler­pyn­ten, gir der­ved in­gen god in­di­ka­sjon på å knyt­te St. Ouf til ste­det, - det kun­ne da like gjer­ne in­di­ke­re Tjo­re­strand. Knudsen skri­ver vi­de­re:

«Min teori er at eier­ne av Land­vik gård kan ha hatt et verft i Strand­fjor­den, na­er­mer be­stemt på Møl­ler­pyn­ten (…)en an­nen teori kan va­ere at eier­ne av Land­vik gjen­nom slekt­skap med eier­ne av Mol­land (…) så ble det tatt en be­fa­ring og Møl­ler­pyn­ten ble valgt ut­fra en sam­let vur­de­ring av for­de­ler og ulem­per ved fle­re lo­ka­li­te­ter? Hvem vet?»

Her blir det for mye «min teori, en an­nen teori, hvem vet?» til at det­te kan be­trak­tes som gode ar­gu­men­ter for at Møl­ler­pyn­ten var ste­det. Her er det kort og greit en pre­sen­ta­sjon av hva Knudsen selv tror, men som ikke har noen form for funn, el­ler an­net som be­kref­ter det hele. Hvor­for Hegde­k­ja­er?

Knudsen støt­ter seg til det «tra­di­sjo­nen for­tel­ler,» men tra­di­sjo­nen har slett ikke for­talt at ski­pet ble byg­get i Strand­fjor­den. Det­te frem­kom først da et eld­re skinn­brev fra 1578 duk­ket opp, der Erich Munch må sva­re for seg på klage­mål han fikk mot seg, for å ha øde­lagt lakse­fik­set ved å end­re elve­lø­pe­ne i Strand­fjor­den. Han for­svar­te det med at de let­te­re skul­le få frem tøm­me­ret som krev­des for å byg­ge St. Oluf, og ste­det nev­nes kon­kret: «på sin og and­res veg­ne om Strøms­å­na uti Land­vik Sogn». Før det­te bre­vet duk­ket opp sa tra­di­sjo­nen at St. Oluf ble byg­get i Man­dals len, be­skre­vet i Nor­ri­ges His­to­rie av Jo­nus Ra­mus i 1715:

«i Tryse­fjor­den ved Ta­a­nes, hvor Pe­der Hvidt­feldt lod byg­ge et stort skib, Anno 1554, og si­den Aaa. 1570, 1571 og 1572 blev bygt det skjøn­ne St. Oluf, som var 70 al­ne langs kjø­len».

Hva har da vi fun­net som gjør oss over­be­vist om at Hegde­k­ja­er er det sann­syn­li­ge ste­det? Vi vet at man helt frem til 1898 byg­de fle­re sto­re sku­ter her på 600 – 800-tonn. Det­te var Hegde­k­ja­er verft. Byggingen er ut­vis­te­lig be­vis for at ste­det eg­net seg for stør­re sku­ter. Ug­land re­de­ri­ene som har bred kom­pe­tan­se på skips­fart og skips­byg­ging vet godt hva som må til av krav til et bolverk, og det er vik­tig å mer­ke seg hvor utro­lig mye mer kom­plekst det er å byg­ge sto­re skip, kon­tra mind­re sku­ter. Skips­in­ge­ni­ø­rer som har sett Møl­ler­pyn­ten er sik­re på at å byg­ge og sjø­set­te et så­pass stort skip som St. Oluf med 70 alen langs kjø­len, ikke lar seg gjø­re fra det­te ste­det, mens Hegde­k­ja­er er utrmer­ket.

På Hegde­k­ja­er er sik­re funn av jern­vin­ne og smie gjort på ste­det. Den­ne ble dels gravd ut, og na­er­me­re un­der­søkt sam­men med fyl­kes­ar­keo­log Frank Ju­el og da­tert til 1500-tal­let. For­an­led­nin­gen til å byg­ge i Nor­ge var den svek­ke­de dansk-nors­ke flå­ten, der man så etter eg­ne­de ste­der å byg­ge skip og her var til­gang på tøm­mer og jern­pro­duk­ter sen­tra­le.

Så var det den­ne stok­ken som Knudsen nev­ner. I be­gyn­nel­sen av 2000 tal­let grav­de vi opp to lengde­grøf­ter tvers over ste­det der vi me­ner bolver­ket til ski­pet sto. Her fants sto­re meng­der tøm­mer, laf­tet i hver­and­re i rute­nett. Det­te ble gjort for å hind­re si­ging av bed­ding og skip. Stok­ken på mu­se­et var opp­rin­ne­lig 10 me­ter, men ble kap­pet og tatt opp for å il­lust­re­re hva som krev­des av grunn­ar­bei­de for byg­ging av stør­re skip, og stør­rel­ses­or­den. I sam­me dyb­de lå tyk­ke lag med økse­kapp av stok­ker, slik en ofte fin­ner på ste­der der bo­løk­sen ble brukt for å kut­te til ma­te­ria­ler. Vi­de­re tre­ki­ler som ble brukt til å kløy­ve stok­ker. Det­te er kla­re funn på til­vir­king av ma­te­ria­ler før sag­bru­ke­ne for al­vor tok over den­ne job­ben. Der­ved er vi igjen til­ba­ke på 1500-talls epo­ke for byg­ging. I kor­re­spon­dan­sen mel­lom lens­her­ren på Nør­hol­men, Proes Lau­rit­zen og Erich Munch i ti­de­ne for skips­byg­gin­gen, så skri­ver den dansk nors­ke kon­gen at ste­det var eg­net for­di alle ele­men­ter al­le­re­de var i for­råd. Do­ku­men­ta­sjo­nen sam­stem­mer alt­så med fun­ne­ne som er da­tert kor­rekt ved fyl­kes­ar­keo­lo­gen.

Bre­ve­ne for­tel­ler vi­de­re at det ble sendt «pligtskar­le» for å be­skyt­te verf­tet un­der byggingen, og på top­pen av fjel­let på Hegde­k­ja­er fin­nes pla­tå­er som pas­ser til et pro­vi­so­risk fest­nings­an­legg. I stikk­gra­ving i for­kant av dis­se, er det fun­net el­der ty­per skyts som ble brukt på ka­no­ner på 1500-tal­let, hvor­av en type er iden­ti­fi­sert ved ty­po­lo­gi fra Or­logs­mu­se­et i Kø­ben­havn.

Jeg kun­ne lagt til at­skil­li­ge mer in­for­ma­sjon etter så man­ge år vi har nøs­tet opp spor, men så mye spalte­plass får vi nok ikke. Mu­se­et i seg selv er jo en samling som vi­ser hva vi har fun­net, og hvor­for vi tror det er slik his­to­ri­en var. At Knudsen me­ner vi er uten kil­der, blir mot­satt av hva vi selv me­ner vi har. Hegde­k­ja­er er ste­det man gjør kon­kre­te funn som vit­ner om skips­byg­ging på 1500-tal­let, an­er­kjent av fag­per­soner fra fle­re fag­di­si­pli­ner. Så vidt meg er be­kjent, er til­sva­ren­de funn ald­ri gjort på Møl­ler­pyn­ten, og fun­ne­ne pe­ker der­for på Hegde­k­ja­er.

Meng­den in­di­ka­sjo­ner er hva jeg vil si over­be­vi­sen­de satt mot hva som in­di­ke­rer Møl­ler­pyn­ten som lo­ka­li­tet. Tra­di­sjo­nen som Knudsen re­fe­re­rer til hol­der hel­ler ikke stikk om man skal lyt­te til pres­ten Jo­nus sin be­skri­vel­se av 1715. Hegde­k­ja­er er mest sann­syn­lig, kort og greit for­di man i vi­ten­skap­lig sam­men­heng ikke kun kan støt­te seg til tra­di­sjon og ide­er på hvor­dan det hen­ger sam­men. En må ha et grunn­lag i em­pi­ri over fle­re ele­men­ter som funn, do­ku­men­ter, fag­eks­per­ti­se og så vi­de­re. Kan Knudsen frem­skaf­fe dis­se for Møl­ler­pyn­ten, så skal vi uten pro­ble­mer er­kjen­ne at det­te er mer rett, men så langt mang­ler vi sli­ke in­di­ka­sjo­ner. Det er uan­sett pris­ver­dig med Kjell Knudsen sin in­ter­es­se for sa­ken og sli­ke de­bat­ter er all­tid la­e­re­rikt. Det vil­le va­ert en gle­de om han vil­le ta en tur sam­men med meg og Jo­han Be­nad Ug­land ut på mu­se­et en dag, og vi gir ham med det­te en stå­en­de in­vi­ta­sjon. Det vil­le va­ert flott å vise hvor­for vi me­ner hva vi me­ner, og ha en spen­nen­de dis­ku­sjon om sa­ken.

Lit­te­ra­tur­lis­te: Knudsen Kjell (8.6.2017) Grim­stad Adresse­ti­den­de. St. Oluf og Hegde­k­ja­er. Ra­mus Jo­nus (1715) Nor­ri­ges Be­skri­vel­se. Kø­ben­havn.

FOTO: GEIR ÅSEN

SKRO­GET TIL ST. OLUF: Målt opp i sin fak­tis­ke stør­rel­se ute på Hegde­k­ja­er. Skips­ar­ki­tek­ter er eni­ge om at Møl­ler­pyn­ten nep­pe kun­ne rom­me så stort skrog, med til­hø­ren­de krev­de ele­men­ter rundt bolver­ket, mens Hegde­k­ja­er har rom nok.

FOTO: GEIR ÅSEN

UTGRAVING: Foto tatt fra utgraving i be­gyn­nel­sen av 2000 tal­let der det gam­le flette­ver­ket fra 1500-tal­let kom frem. Sun­ket eike­tøm­mer lå også i for­kant av kai­an­leg­get der bun­nen ble un­der­søkt ved dyk­king på be­gyn­nel­sen av 2000-tal­let.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.