Derfor mener vi St. Oluf ble bygd på Hegdekjaer
Det var med stor interesse jeg leste Kjell Knudsen sin artikkel om hvor Orlogsskipet St. Ouf ble bygd. Dette setter fokus på saken, der man gjennom en slik debatt en gang for alle kan sannsynliggjøre hvor skipet sto under konstruksjon.
Jeg blir kalt Uglands «privathistoriker» der dette umiddelbart gir en retorikk som fjerner objektiv oppfatning i forskningen og indikerer at dette påvirker påstanden vår, men er ikke riktig. Det er med glede jeg gjennom mange år nå har fått aeren av å kartlegge områdets historie, der Uglands satsing på lokale folk er svaert prisverdig og faktisk inspirerte meg til å studere dette på profesjonell måte. Derfor naermer det seg nå fullførelsen av en mastergrad, der videre mål er å begynne skrivingen av doktoravhandling fra mai 2018. Forskningen er gjort etter vitenskaplige kriterier, og ikke fordi en absolutt skal plassere byggestedet på en bestemt lokalitet. Ugland selv bryr seg lite om skroget sto på Hegdekjaer, eller over på andre siden ved Møllerpynten. Vi som kjenner ham, vet hvor stolt han er av regionen i helhet uten å låse det innefor en begrenset lokalitet. Målet er å avdekke faktiske forhold og ikke ta noe «eierskap» i noe som helst, for dette er Grimstad sin felles historie vi alle kan vaere stolte av. Det at vi mener stedet var Hegdekjaer baseres på den viten forskningsprosessen har avdekket, og for oss sannsynliggjort at dette er «beste kandidat».
«Uten å i det hele nevne en eneste kilde, blir St. Oufs byggested flyttet fra Møllerpynten til Hegdekjaer..»
Slik innleder Kjell sin artikkel, men det er selvsagt ikke uten kilder, konsultering med fagfolk og omfattende arbeider vi er blitt overbevist, så selvsagt har vi grunnlag for vår tanke. Knudsen referer til Møllerpynten med grunnlag i Thomas Fastings bygging av skip mot slutten av 1700-tallet. Han fremmer en smie og bolverk som grunnlag for et verft. Som Knudsen kjenner til utarbeidet førsteamanuensis Gustav Saetre et omfattende arkiv for skuter bygd i tiden for Agder. Søk på kjente Landvik personer avdekker flere skuter som ble bygd fra 1700-tallet på det som kalles Tjore gaards strand eller Tjorestrand. Dette var den felles eide stranda for Tjore hvor Hegdekjaer lå. Det at Fasting bygde på Møllerpynten, gir derved ingen god indikasjon på å knytte St. Ouf til stedet, - det kunne da like gjerne indikere Tjorestrand. Knudsen skriver videre:
«Min teori er at eierne av Landvik gård kan ha hatt et verft i Strandfjorden, naermer bestemt på Møllerpynten (…)en annen teori kan vaere at eierne av Landvik gjennom slektskap med eierne av Molland (…) så ble det tatt en befaring og Møllerpynten ble valgt utfra en samlet vurdering av fordeler og ulemper ved flere lokaliteter? Hvem vet?»
Her blir det for mye «min teori, en annen teori, hvem vet?» til at dette kan betraktes som gode argumenter for at Møllerpynten var stedet. Her er det kort og greit en presentasjon av hva Knudsen selv tror, men som ikke har noen form for funn, eller annet som bekrefter det hele. Hvorfor Hegdekjaer?
Knudsen støtter seg til det «tradisjonen forteller,» men tradisjonen har slett ikke fortalt at skipet ble bygget i Strandfjorden. Dette fremkom først da et eldre skinnbrev fra 1578 dukket opp, der Erich Munch må svare for seg på klagemål han fikk mot seg, for å ha ødelagt laksefikset ved å endre elveløpene i Strandfjorden. Han forsvarte det med at de lettere skulle få frem tømmeret som krevdes for å bygge St. Oluf, og stedet nevnes konkret: «på sin og andres vegne om Strømsåna uti Landvik Sogn». Før dette brevet dukket opp sa tradisjonen at St. Oluf ble bygget i Mandals len, beskrevet i Norriges Historie av Jonus Ramus i 1715:
«i Trysefjorden ved Taanes, hvor Peder Hvidtfeldt lod bygge et stort skib, Anno 1554, og siden Aaa. 1570, 1571 og 1572 blev bygt det skjønne St. Oluf, som var 70 alne langs kjølen».
Hva har da vi funnet som gjør oss overbevist om at Hegdekjaer er det sannsynlige stedet? Vi vet at man helt frem til 1898 bygde flere store skuter her på 600 – 800-tonn. Dette var Hegdekjaer verft. Byggingen er utvistelig bevis for at stedet egnet seg for større skuter. Ugland rederiene som har bred kompetanse på skipsfart og skipsbygging vet godt hva som må til av krav til et bolverk, og det er viktig å merke seg hvor utrolig mye mer komplekst det er å bygge store skip, kontra mindre skuter. Skipsingeniører som har sett Møllerpynten er sikre på at å bygge og sjøsette et såpass stort skip som St. Oluf med 70 alen langs kjølen, ikke lar seg gjøre fra dette stedet, mens Hegdekjaer er utrmerket.
På Hegdekjaer er sikre funn av jernvinne og smie gjort på stedet. Denne ble dels gravd ut, og naermere undersøkt sammen med fylkesarkeolog Frank Juel og datert til 1500-tallet. Foranledningen til å bygge i Norge var den svekkede dansk-norske flåten, der man så etter egnede steder å bygge skip og her var tilgang på tømmer og jernprodukter sentrale.
Så var det denne stokken som Knudsen nevner. I begynnelsen av 2000 tallet gravde vi opp to lengdegrøfter tvers over stedet der vi mener bolverket til skipet sto. Her fants store mengder tømmer, laftet i hverandre i rutenett. Dette ble gjort for å hindre siging av bedding og skip. Stokken på museet var opprinnelig 10 meter, men ble kappet og tatt opp for å illustrere hva som krevdes av grunnarbeide for bygging av større skip, og størrelsesorden. I samme dybde lå tykke lag med øksekapp av stokker, slik en ofte finner på steder der boløksen ble brukt for å kutte til materialer. Videre trekiler som ble brukt til å kløyve stokker. Dette er klare funn på tilvirking av materialer før sagbrukene for alvor tok over denne jobben. Derved er vi igjen tilbake på 1500-talls epoke for bygging. I korrespondansen mellom lensherren på Nørholmen, Proes Lauritzen og Erich Munch i tidene for skipsbyggingen, så skriver den dansk norske kongen at stedet var egnet fordi alle elementer allerede var i forråd. Dokumentasjonen samstemmer altså med funnene som er datert korrekt ved fylkesarkeologen.
Brevene forteller videre at det ble sendt «pligtskarle» for å beskytte verftet under byggingen, og på toppen av fjellet på Hegdekjaer finnes platåer som passer til et provisorisk festningsanlegg. I stikkgraving i forkant av disse, er det funnet elder typer skyts som ble brukt på kanoner på 1500-tallet, hvorav en type er identifisert ved typologi fra Orlogsmuseet i København.
Jeg kunne lagt til atskillige mer informasjon etter så mange år vi har nøstet opp spor, men så mye spalteplass får vi nok ikke. Museet i seg selv er jo en samling som viser hva vi har funnet, og hvorfor vi tror det er slik historien var. At Knudsen mener vi er uten kilder, blir motsatt av hva vi selv mener vi har. Hegdekjaer er stedet man gjør konkrete funn som vitner om skipsbygging på 1500-tallet, anerkjent av fagpersoner fra flere fagdisipliner. Så vidt meg er bekjent, er tilsvarende funn aldri gjort på Møllerpynten, og funnene peker derfor på Hegdekjaer.
Mengden indikasjoner er hva jeg vil si overbevisende satt mot hva som indikerer Møllerpynten som lokalitet. Tradisjonen som Knudsen refererer til holder heller ikke stikk om man skal lytte til presten Jonus sin beskrivelse av 1715. Hegdekjaer er mest sannsynlig, kort og greit fordi man i vitenskaplig sammenheng ikke kun kan støtte seg til tradisjon og ideer på hvordan det henger sammen. En må ha et grunnlag i empiri over flere elementer som funn, dokumenter, fagekspertise og så videre. Kan Knudsen fremskaffe disse for Møllerpynten, så skal vi uten problemer erkjenne at dette er mer rett, men så langt mangler vi slike indikasjoner. Det er uansett prisverdig med Kjell Knudsen sin interesse for saken og slike debatter er alltid laererikt. Det ville vaert en glede om han ville ta en tur sammen med meg og Johan Benad Ugland ut på museet en dag, og vi gir ham med dette en stående invitasjon. Det ville vaert flott å vise hvorfor vi mener hva vi mener, og ha en spennende diskusjon om saken.
Litteraturliste: Knudsen Kjell (8.6.2017) Grimstad Adressetidende. St. Oluf og Hegdekjaer. Ramus Jonus (1715) Norriges Beskrivelse. København.