Bokanmeldelse: Miljømytene-står vi framfor verdens undergang?
Etter å ha lest boka ble jeg både glad og deprimert. Glad fordi den understøtter min tro på at kloden og klimaet oppfører seg normalt, som det har gjort i tusener av år. Deprimert fordi verden bruker så ufattelige mye ressurser på «å redde kloden fra undergangen». Jeg ønsker at mange flere skal bli både glade og deprimerte.
Presentasjon av forfatteren: Forfatteren, Morten Jødal (1953) er biolog. Han har jobbet med fagområdene biologi og kjemi i Norges Forskningsråd, samt med forskningsprogrammene havbruk, genteknologi, sur nedbør og økologien i iskanten i Arktis (Pro Mare).
Forfatterens ønske med boka: Han ønsker å riste i noen av de vedtatte miljø- og utviklingssannhetene. Er det slik at all natur er sårbar, og alle økosystemer sårbare? Brenner livets bibliotek? Medfører olje i havet nødvendigvis en økokatastrofe? Var klorutslippet i Akerselva en katastrofe for dyrelivet? Utryddes korallrevene? Er kongekrabbe et problem? Hvordan velge side? All informasjon om naturens og klimaets endringer kan selvsagt diskuteres – vitenskaplig. Morten Jødals tanke er ikke å dunke det rette svaret i hodet på leseren, men å stille spørsmålstegn på hvordan samfunnet – ikke bare forskere, men også »aktivistforskere», politikere, miljøaktivister, kjendiser og medier velger side. Gang på gang – enten det handler om ozonlag, dødsalger, sur nedbør, biedød, DDT, økosystemiske sammenbrudd eller menneskeskapte klimakatastrofer – ser vi at de overnevnte - i samlet
flokk – skriker Katastrofe! Verden går under.
Gang på gang ser vi også at de tar feil. Hvorfor? Fordi de har ikke sett den samlende bevismengden – da har bare forholdt seg til dataene som skriker katastrofe. Sett på denne bakgrunn er Morten Jødals bok svaert viktig. Gjennom store deler av boka plukker han fra hverandre, eller modererer, ting vi alle «vet» om klodens tilstand. Et bleket korallrev er ikke nødvendigvis døende, havet blir ikke nødvendigvis surere, det er ikke mer stormer eller skogbranner…Det er rett og slett ikke verken våtere eller villere. Men så lenge det er forvirrende, uforsvarlig, umoralsk og på grensen til kriminelt å fortelle dette – tar det nok litt tid før flere enn de spesielt interesserte oppdager at vi i dag bruker uendeligheter av tid, penger og ressurser på å redde verden – på det i hvert fall Morten Jødal mener er feil måte.Erik Tunstad, norsk forskningsjournalist, utdannet biolog, skrev hovedoppgave innen økologi og var programleder in «Verdt å vite». Han har lest boka og kaller den for «den mest opplysende, overraskende og spennende boka innen norsk sakprosa i år». Haengod lesning! Mvh Arne K. Skiftenes Molland, Grimstad Medlem av Klimarealistene