- Nå naermer vi oss Stoalignende bygningsmiljø
Kjeld Malde er sterkt kritisk utviklingen av bygningsmiljø i sentrum.
Lesernes mening: Kan
det bli verre? Jeg trodde vi hadde fått presentert det verste av arkitektur som ikke passer i Grimstad.
Tidligere har bankene
ødelagt sentrum med sine fullstendig upassende bygninger i det gamle Grimstad sentrum. Så kom Oddensenteret, ille var det før, men nå skulle det bygges ut til det verre. «Korsikansk fiskerlandsby», kom arkitekt Torp med, noe som for arkitekten synes å vaere helt forenlig med vår lokale byggeskikk.
Men de nye
blokkene foreslått av Grimstad Bådsenter på bryggekanten i Grimstad, tar prisen. Kan ikke arkitekter lese, eller har de fått sin eksamen slik som enkelte sjåfører jeg møter på min vei, tilsendt i posten? Jeg finner nemlig på Grimstad kommunes hjemmesider noe som kalles estetiske retningslinjer relatert til byggeskikk. Men de gjelder kanskje ikke lenger. At utbygger og arkitekt skal ta hensyn til dem er vel kanskje for mye forlangt?
Under punkt 3
står det: «Det skal legges avgjørende vekt på å bevare den historiske sentrumsbebyggelse og preget av sørlandsby i farge, trekledning og detaljering». Men det gjelder kanskje bare fra Torskeholmen og østover mot Biodden. Stoa er noe av det styggeste jeg vet. Nå naermer vi oss et Stoa-lignende bygningsmiljø i hvordan utbyggerne ser ut til å ville ha det vest for Torskeholmen.
I retningslinjene for
byggeskikk står det også at «Fortetningsprosjekter skal inngå i helhetlige planer for et område og ikke skje fra tomt til tomt».
Jeg trodde ikke
det kunne bli verre enn dette forslaget fra Grimstad Bådsenter heller. Men det kan det. Jeg har i forbindelse med 100-års jubileet til «Smaken av Grimstad» skrevet en artikkel om barndomsopplevelser og oppvekst i «skyggen» av Grimstad Konservesfabrik på Salveshaug i Varden. Og skulle ta et bilde av huset jeg bodde i, Vardegaten 15.
Men hva ser
jeg i nabolaget.? En grusom garasje med tre store butikkvinduer i veggen mot gaten. Bak det, kanskje litt mer skjult, et gigantisk firkantet bygg med flatt tak og store vinduer.
I punkt 3
Byggeskikk står det: «Innslag av utradisjonell og dristig arkitektur skal fortrinnsvis gis rom der den ikke provoserer omgivelsene eller i områder som er lite ensartet. Uvanlige bygninger kan også tillates i bevaringsområder når de ved sin arkitektoniske styrke i seg selv, og ved sin harmoni med omgivelsene, positivt uttrykker bybildets forandring over tid.»
Hvem er det
son tillater slik arkitektur midt i den gamle trehusbebyggelse. Og det er jo ikke noe engangsfenomen. Det samme kan du se om du går fra Voss bakke og opp Binabbgaten. Der kneiser et helt upassende arkitektonisk verk i enden av gaten opp mot Binabben. Og i Soloddveien er det bygd to lignende hus hvor arkitekten ikke har vaert i stand til å lese Grimstad kommunes regler for byggeskikk. Men det må jo også svikte i det store røde mursteinshus på Arendalsveien.
I punkt 5
«Fortetning» skriver kommunen « Leilighetsbygg og andre tiltak for fortetning i boligmassen skal ikke provosere dominerende byggeskikk eller medvirke til estetisk monoton og lite stedstypisk arkitektur i form, materialvalg og dimensjonering. Som hovedregel skal fortetningsprosjekter underordnes eksisterende byggelinjer, volum, takform, gesims og mønehøyder. I bygget i Varden er alle disse nevnte ting sett helt bort fra.
Hvor er byggemyndighetene
i Grimstad kommune? Som bildet fra Varden viser, er også renholdsverket med på å forskjønne byen vår. En lang rekke av utrolig skjemmende søppelkonteinere står oppmarsjert mot gaten.
Og en liten
digresjon til slutt. Det er blitt moderne med utvendige persienner foran de store vinduene husene nå utstyres med. Kanskje beboerne bare ser ut av vinduene. Fra utsiden kan de neppe ha sett huset sitt, for styggere pynt på huset enn disse persiennene skal man lete lenge etter.